DAG SYV I ZAMBIA VAR NOK EN DEILIG DAG. I DAG BESØKTE VI UMOYO DAY CENTRE OG MY FATHER’S HOUSE, I TILLEGG TIL AT VI SPILTE VÅR SISTE FOTBALLKAMP PÅ AFRIKANSK JORD.

Av: Sondre Røhmen

Lusaka, Zambia

Slik som i går (mandag 01. april) var frokosten på bordet klokken 09.00. Etter en liten tur på rommet for å hente solkrem, solbriller og kamera tok vi plass i bussen. Første stopp var Kalingalinga der vi hentet et par av våre afrikanske venner, som skulle vise seg å bli viktige utover dagen.

Dagsenter: En av lederne, Isaac Kaleya, foran inngangsporten til dagsenteret Umoyo som vi besøkte på formiddagen. Umoyo betyr “liv” og senteret gir mat og skolegang til barn som har mistet en eller begge foreldrene. 

Etter en kort kjøretur fra Kalingalinga var vi fremme på Umoyo Day Centre. Umoyo er en slags barnehage eller førskole som tar inn foreldreløse barn. Enten er barna uten begge foreldrene, eller en av foreldrene. Dagsenteret bidrar med læring, fysiske aktiviteter som for eksempel såkalte «energizers», og med to måltider om dagen. De to måltidene barna får, frokost og lunsj, er som oftest det eneste ungene spiser om dagen. Likevel var energien stor, og smilet satt bredt på de mange små ansiktene. Det var utvilsomt en av de flotteste opplevelsene på turen så langt.

Elevaktiviteter: Som alltid blir vi utfordret på å bidra med aktiviteter. Her er det Christoffer Finjarn som kjører en afrikansk lek vi kan kalle “Do like me”, og unger og eldre er veldig med! GØY!!

Deretter gikk turen videre mot Chongwe der vi fikk besøke My Father’s House. My Father’s House er et tiltak som hjelper foreldreløse barn. De introduserer åtte foreldreløse barn og en enke, slik at de kan bli en familie. Dette hjelper ungene med å vokse opp i et miljø der de kjenner seg selv igjen og blir tatt godt vare på. Tiltaket får penger blant annet av å selge sykler, og kyllinger som de fostrer opp i fem uker. De har siden 2004 klart å sette opp 12 My Father’s House-hjem.

Barnehjem: Et av husene på “My Father’s House” som vi fikk komme og se. Hvert hus styres av en “mor” for fire jenter og fire gutter.

Soverom: Fire barn deler soverom. Hele konseptet bygger på at alle som bor i huset er èn familie, med alle gjøremål, og rutiner som en hvilken som helst annen familie. Lista over hvert barns plikter hang på kjøkkenet!

Etter en liten omvisning gikk undertegnede på slange- og edderkoppjakt med to av våre lokale venner, Tinah og Dominique. Dessverre for meg og mitt kamera, men heldigvis for vår helse, ble turen mislykket. Skuffelsen var enda større da vi fikk vite at våre lærere, Thomas og Sveinung, fikk se skinnet fra en slange, visstnok fra en pytonslange.

Etter at vi ga opp gikk vi opp til fotballbanen der Zambiaturens fjerde og siste kamp skulle spilles. Motstander var ungdommene fra “My Fathers House” som spilte i drakter fra Tistedal TIF som vi hadde med fra Norge. Hjemmelaget tok en tidlig ledelse, før Mike, en av våre innlånte afrikanere utlignet på et hjørnespark.

Misser igjen…: Jesper med vår første mulighet. Header utrolig nok denne ballen over etter en corner. 

Det tok ikke lang tid før en av de andre afrikanerne tegnet seg på scoringslisten. Owen satte inn et langskudd, som sørget for 2-1 til pause i den deilige sola. Andreomgangen var fylt med enda mer action. To mål fra den evigoptimistiske Brannsupporteren Martin Veivåg, enda en scoring fra Owen og et mål fra lynkjappe Simon, som også er fra Zambia, sørget for seks mål for gjestene fra Skjeberg folkehøyskole. Sluttresultatet ble 3-6.

Hjemmesupportere: Like etter at kampen startet ble ene langsida av banen fylt av masse barn og unge, som naturligvis koste seg med breddefotball.

Tøffinger 1 og 2: Våre to trenere prøver å se så tøffe ut som mulig.

Det var mange lokale barn og unge som sto på sidelinjen som tilskuere hele kampen. De lo av alt Skjebergelevene gjorde galt, og det hele toppet seg midtveis ute i andreomgangen. Nikolai Holte snuble da han prøvde å ta ballen. Det ble møtt med masse latter fra tilskuerne.

Etter kampen ble bussen fylt opp av glade seiersherrer og jenter, før vi kjørte hjem til Lusaka. Nok en fin middag på hotellet, og litt avslapning før en litt vemodig dag i morgen. Det er duket for siste dag i Lusaka, før kursen settes mot Livingstone på torsdag.

Slangejakt: To av våre afrikanske venner, Tinah og Dominique, hjalp undertegnede på slangejakt. Jakta ble mislykket.

Ut på tur – aldri sur! Nok en dag med nye opplevelser er over. Det er varmt, men gutta og jenta liker det!