Når den årlige BUSA-Skjeberg annual tournament går av stabelen i midten av april, går ikke ting av seg selv. Bak all moroa ligger mye arbeid, basert på frivillighet fra ungdommer og foreldrene til barna som deltar på turneringen. Flere av foreldrene har laget mat til turneringen og tatt på seg andre arbeidsoppgaver, men få er like engasjerte som Amanze Patrick (38).
Tekst og foto: Jørgen Dommersnes
Det er tidlig morgen i Bauleni, men langt ifra stille i gatene. Det er dagen for et av årets høydepunkter for barna i community-en, nemlig Skjeberg Annual tournament, der barn fra 6-14 år møtes for å spille fotball og ha det moro.
-Det er en veldig spesiell turnering som betyr mye for barna, forteller leder for turneringen, Kaluba Kangwa.
– Her møtes barn fra forskjellige communities for å spille fotball og lære om verdier i livet. Dette gir en positiv utvikling til communtiene.
-Frivilligheten er viktig
Han forteller om viktigheten av frivilligheten for at turneringen skal kunne arrangeres.
– Vi har en rekke unge folk som bidrar som frivillige, de tar på seg oppgaver som lagledere, dommere osv. Vi har også mange foreldre som gjør viktige oppgaver, for eksempel i dag har mange foreldre laget mat som barna på turneringen skal få.
-Lærte av Norge
Frivilligheten kan virke som en selvfølge, men slik har det ikke alltid vært. Det var først da Kaluba tok turen til Norge at han forsto viktigheten av frivillighet, særlig fra foreldre.
-Da jeg kom til Norge lærte jeg om hvordan foreldre er involvert i barnas idrett, og hvordan man kan få folk til å bidra frivillig. Jeg ville ta med meg dette konseptet hjem fordi jeg synes det er en veldig bra filosofi og jeg takker Norge for dette.
Til tross for at mange foreldre har bidratt til turneringen, er det ikke mange som har møtt for å se sine barn spille. Unntaket er Amanze Patrick som har kommet for å se sønnen Joshua (8) spille.
-Jeg er her for å støtte sønnen min under turneringen, forteller han – vi har foreberedt oss til dette de siste ukene, og vi er glade for å være her. Sønnen min trener i Kalingalinga til vanlig, så jeg kjørte ham hit i dag.
–Ikke vanlig at foreldre ser kamper
Han forteller at det ikke er vanlig at foreldre ser på barna når de spiller kamper.
– Det er ikke vanlig her i området, men jeg er en av få som har mulighet til å se på både treninger og kamper. Vanligvis drar vi i kirken på lørdager, men i dag gjorde vi et unntak på grunn av fotballen.
Han er også opptatt av å understreke viktigheten av turneringen. Den er veldig viktig for barna her i området. For min sønn for eksempel er det mer enn bare fotball. Det er en del av livet og oppveksten, der folk møtes på tvers av kulturer og bakgrunn.
Og ambisjonen til Joshua er den samme som hos de fleste barn på den alderen:
– Han drømmer om å bli profesjonell fotballspiller, og jeg gjør det jeg kan for å støtte han, avslutter Amanze.
 

Da var den kanskje mest spennende dagen på turen ankommet, i dag skulle vil nemlig på safari i Chobe Nasjonalpark i Botswana. På Jollyboys (i Livingstone) måtte alle opp i 7-tiden hvor vi ble hentet av en buss. Turen til Botswana var på cirka en time, hvor det meste av utsikten var bush på begge sider av veien.
Da vi omsider kom frem til grenseovergangen stod det kilometervis med trailere som ventet på å ta den lille fergen over til safariparadiset. Vi fikk heldigvis kjørt forbi dem, og ble hentet av safaribilene på andre siden av Zambesielven. Zambesi utgjør her grensen mellom Zambia, Zimbabwe og Botswana.

I Botswana satt vi oss i safaribilene, hilste på den veldig greie sjåføren og guiden vår Innocent, og kjørte til safarilodgeen litt inn i landet. Her fikk vi litt briefing rundt safarien før det bar ut på en tre timer lang båtsafari hvor vi fikk se mange dyr på veldig nær avstand. Høydepunktene for oss fra Skjeberg var nok å få se både flodhester, krokodiller og elefanter langs elvebredden. Veldig fin tur med veldig gode guider!

Etter båtsafarien fikk vi en kjapp lunsj ved lodgen før vi ble eskortert til bilene og startet landsafarien i Chobe Nasjonalpark. Vi ble delt inn i to grupper på ni og ti personer i hver bil, og vi var delt resten av turen. Denne nasjonalparken er mest kjent for verdens høyeste konsentrerte område med elefanter, hvor guiden fortalte at hele parken rommet rundt 22000 elefanter. Dette kom til å bli bra! I starten var det veldig rolig, men vi fikk se mange typer antiloper som impala, kudu og sabel og, masse elefanter og et yrende fugleliv.

Etter et par timer kjørte vi inn på en savanne hvor det var veldig mange elefanter og giraffer som gikk veldig nære bilen vi satt i. Litt bortenfor stod det også sebraer, som er ganske sjeldent her. Villsvin, bøfler og sjakaler ble også sett like etter dette.

Utpå kvelden begynte vi å bli litt urolig fordi vi ikke hadde sett hverken løver, leoparder eller hyener. På vei til campen hvor vi skulle sove, fikk vår guide, Innocent, en melding på øret om at det var sett løver nærme campen vår! I en forferdelig fart kjørte han på og vi nådde en løveflokk på 11 (!) stykk. Løvene gikk langs veien hvor bilen vår stod så de livsfarlige dyrene stod rundt to meter unna oss.

Etter litt fikk vi også se løveflokken jakte på en flokk antiloper, uten hell. Dette var veldig sjeldent å se ifølge vår guide. Og mens løvene angrep gikk solen ned rett foran oss og vi måtte kjøre til campen før det ble bekmørkt.

Rundt 18:30 ankom vi campene, der det var satt opp tomannstelt, et bål med stoler rundt, et bord der det ble servert middag og et toalett, eller rettere sagt et hull i bakken med en do-ring over. Vi fikk en del informasjon der om hvordan vi skulle oppføre oss. Blant annet om at om vi måte på do i løpet av natta måtte vi lyse rundt hele campen før vi gikk ut av teltet og se etter øyne – siden det kunne være rovdyr der ute! Heldigvis ble ikke dette noe problem, og det ble ikke noe problem å sove.
Klokka 05:45 sto vi opp igjen og fikk servert en enkel frokost før vi satte oss i bilen igjen for å ta en liten morgensafari på vei ut av nasjonalparken tilbake til Zambia. På turen fikk vi nok en gang se løver, nå fra en annen flokk en den vi så kvelden før, og denne gangen sju stykk. Det så lenge ut til at vi ikke kom til å se noen dyr vi ikke hadde sett tidligere, men like før vi kjørte ut av safariområdet fikk vi øye på en leopard som jaktet på fugler.

Dermed fikk vi se fire av «the big five» i løpet av turen, nemlig løver, bøffel, leopard og elefant. Det eneste som manglet var nesehorn som ikke finnes i parken, så da kunne vi si oss godt fornøyd med det vi fikk med oss.
I 08:30-tiden ankom vi grensa, og var tilbake på Jollyboys hvor vi bor klokka 10. Fra da av fikk vi turens eneste fridag Så da ble det mye soling og bading, mens noen dro på krokodilleparken og noen dro på marked litt ned i gata. Vi avsluttet dagen med felles middag på restauranten Olga’s. Tirsdag drar vi hjem til Norge!
Stefan Fosse
Erlend Magnus Haga

Den sjette dagen i Zambia startet med frokost klokken 08.30. før turen gikk til det olympisk treningsenteret i Lusaka. The Youth Olympic Development Center, som senteret heter, ble reist med midler i hovedsak fra Den Internasjonale Olympiske komitè (IOC).
På senteret fikk vi en omvisning gjennom hele anlegget, der de trener i over 18 forskjellige idrettsgrener. Det olympiske senteret tilbyr gratis organiserte treningsmuligheter til barn og unge. Det er en sosial modell der en opererer med tre kategorier; frivillig «drop in» for alle som vil trene, vanlig konkurranseidrett og toppidrett på nasjonalt nivå.  Målet til senteret er å veilede og utvikle unge utøvere til å nå sitt fulle potensiale. En del av lagene i organisasjonen har vært med og skal være med i nasjonale og internasjonale mesterskap, der blant annet noen har vært med i toppen i enkelte idrettsgrener.

Sveinung og Thomas fikk se flere kjente fjes fra tidligere turer og møter, det var stort sett bare brede glis og latter blant utøvere og trenere vi møtte. Vår omviser Lyson Zulu, som er programsjef for all sportslig aktivitet, har gått gradene fra fotballgutt og peer leader i Kalingalinga, til å jobbe med som sportsansvarlig på kontoret i olympiasenteret.

Førsteinntrykket vårt var at disse lederne er seriøse og vil satse og skape zambiske toppidrettsutøvere. I tillegg virket alle anleggene til å være av høy standard. Alle idrettsgrenene hadde egne trenere med god erfaring, både innenfra og utenfra Afrika. Vi fikk også møte hard motstand i Kafue Celtics’ B-lag, som spiller til daglig i den nest øverste divisjonen i Zambia. Det endte med et surt nederlag for Skjeberg gutta.

Klokken 15.15 dro vi til Kalingalinga for å spille netball mot et ungt lokalt jentelag på det lokale treningsfeltet. Noen av spillerne på motstandernes lag har vært på landslagssamling hos Zambias U23 lag.

Dette var vår første offisielle kamp i netball, det endte naturligvis med tap, men vi holdt ganske høyt nivå til tider og klarte uavgjort en omgang. Det var en gøy opplevelse for oss, og noe helt nytt og utenom det vanlige for oss.
Under netballkampen hadde vi flere barn og enkelte voksne i publikum som jublet for oss og motiverte oss mer inn i kampen. Det var stort sett veldig god stemning som vanlig, blant barna.
 

Etter flere dager med sol og høy temperatur, opplevde vi en litt mer kjøligere dag enn vanlig. Noe som var deilig for oss som ikke er like kjent til Zambiavarmen som de lokale. Mye skyer og en del kalde briser var deilig for de solbrente i gruppa.
Etter en lang dag, var det godt å komme hjem til en middag med kylling og ris, før det ble en rolig kveld ved bassengområdet.

AV ØYVIND LUDVIGSEN OG DANIEL DUCROS,
FOTO: ØYVIND LUDVIGSEN OG AUDUN FRANTZEN.

Dagen i dag begynte klokken 06:00 og en trøtt gjeng samlet sag til frokost på hotellet. Deretter gikk turen videre til den lokale kirken i Bauleni. Der ventet en ny opplevelse i en fullpakket kirke.

Etter gudstjenesten reiste vi videre til et nærliggende kjøpesenter hvor vi kjøpte litt vann og mat før turen gikk ut i den afrikanske bushen og landsbyen Chipapa. Her ble vi møtt av et nytt Afrika med sine utfordringer og muligheter, og vakre natur. Vi tok oss en tur i nærområdet og så hvordan bondelivet utenfor byen var. Vi ble møtt av kuer, geiter, fiskere og blide lokale landsbybeboere.

En sulten og solbrent gjeng samlet seg med bussen etter turen og fikk litt påfyll på mat og drikke før fotballkamper og utforsking av landsbyen stod på programmet. Tre lag fra BUSA-programmet var med og spilte mot barna fra Chipapa før Skjeberg og «peer leadere» (ungdomsledere) fra BUSA tok banen og møtte A-laget fra Chipapa. En tøff kamp på en utfordrende bane endte med 2-2 etter scoring fra Skjebergs Fredrik Gjeldaker og Audun Smevik. Resten av laget gjorde en god innsats i den stekende solen.

Da det nærmet seg slutten holdt Sveinung og lederne fra Chipapa tale fremfor alle spillerne og Sveinung overleverte et draktsett tatt med fra Norge. Vi ble takket og ønsket hjertelig velkommen tilbake. Turen hjem gikk smertefritt gjennom de humpete veiene i Afrikas villmark, i motsetning til bussen til BUSA som vi møtte etter at døren hadde falt av.
En trøtt og sulten gjeng kom så hjem til hotellet og tok en kald dusj og en god middag.Vi takker Zambia for nok en fantastisk dag og ser frem til en spennende morgendag.
Av Jørgen Dommersnes og Erik Jørgensen.
 
 

---

Den fjerde dagen i Zambia startet tidlig. Rett etter frokosten klokken 7.00 dro vi til Bauleni. Hvor det var dukket for d BUSA Skjeberg annual football tournament. Over hundre barn møtte oss da vi kom til banen, og vi ble fort omringet da vi gikk ut av bussen.

Før kampene begynte var det åpningsmarsj med trommer og sang gjennom Bauleni. Her ble stemningen satt for resten av dagen. Vi hadde fordelt oss innen flere områder under turneringen. Noen var trenere for lag fra forskjellige communities, noen var dommere, andre jobbet med media og tok flere bilder og gjorde intervjuer med personer som hadde ansvar for turneringen. Det var åtte årsklasser med i turneringen. Fra U-6 lag til U-14 lag.
Det var ikke noe å si på humøret. Fotballgleden kunne kjennes, og ikke minst høres på lang avstand, slik det jo blir med flere hundre barn samlet på ett område. Men turneringsansvarlig Tobi og de andre peerlederene (lokale ungdomsledere) hadde likevel god kontroll, kontrollert kaos kan man si. Det var en dag med mye latter, flertalige high fives, fist-pumps og handshakes og mye bra fotball på ett underlag som var langt ifra optimalt, i hvert fall i forhold til norsk standard.

Til slutt ble vinnerne kåret. Mange av finalene gikk til straffer. Og de andre var tette oppgjør som kunne vippe begge veier. Men til slutt kunne vinnerlagene heve pokalene. Hele tre av de åtte vinnerlagene var trent av en Skjeberg-elev.

Etter turneringen dro vi videre til Heroes stadion hvor det var fotballkamp mellom Zanaco og Raja fra Marokko i en kvalikkamp for det som er Afrikas Champions League. Det gikk ikke hjemmepublikummets vei da marokkanerne stakk av med seieren. Men stemningen var på topp kampen gjennom, med et zambisk korps med trommer og blåseinstrumenter som sørget for skikkelig afrikansk stemning på tribunen.
Etter en kjapp tur tilbake på Four Pillars Lodge så dro vi ut for å få oss et godt måltid og se City mot United.
AV JOAKIM OPPHUS og BENJAMIN GULBRANDSEN (tekst) og AUDUN FRANTZEN (foto)
 
 

Nok en innholdsrik dag i Zambia, med masse inntrykk. I dag gikk turen til Bauleni, som ligger femten minutter fra Kalingalinga, hvor vi besøkte Bauleni United Sports Academy, som er skolen Skjeberg har vært med på bygge opp. Da vi ankom hilste vi på de ansatte og deretter tok vi en community walk.

Det  ga oss virkelig perspektiv på hvordan folk lever her nede.
En community er en fattig bydel. Her lever de under trange kår på lite ressurser og hvor hele ti personer kan leve inne i et bittelite hus på noen få kvadratmeter. Som vanlig får vi mye oppmerksomhet av menneskene rundt oss, på både godt og vondt. Heldigvis er flesteparten av menneskene vi møter veldig imøtekommende og hyggelige.

 
Etter dagens community walk var det tid for forberedelser til morgendagens turnering, Skjeberg Annual Tournement.
Alle fikk utdelt arbeidsoppgaver der valgene var enten dommer, media, førstehjelp, informasjonsansvarlig eller trener for et av morgendagens lag.
Deretter spiste vi lunsj før turen gikk tilbake til Bauleni for å ha en treningsøkt med barna.
Etter treningsøkten skulle vi selv spille kamp mot både ansatte og unge lovende fra området. Før kampen var det ikke forventinger om et godt resultat for vår del, da vi fikk høre at vi skulle spille mot ungdomslandslagsspillere fra Zambia.
Kampen var jevnspilt og vi gikk fornøyde til pause med kun 1-0 til BUSA.
I andre omgang ble det definitivt morsommere, da vi fikk se Brøttums Berbatov (Fredrik Gjeldaker) utfolde seg. Skjeberg skåret hele tre ganger, to av Gjeldaker og ett av vår innlånte zambier, Kelvin Chasauka.

Det holdt ikke til seier mot utholdende zambiere, som viste at de kunne spille ballbesittende fotball på en humpete bane.
Kampen endte til slutt 3-3, og en sliten gjeng fra Skjeberg sa seg godt fornøyd etter kamp i varmen.
Så gikk turen hjem til Kalingalinga hvor en sliten gjeng fikk en god middag på tradisjonelt zambisk vis, bestående av nshima, som er den lokale maisgrøten.
Av Audun Smevik og Pontus Egelandsdal

 

 
 
Dagen i dag startet med frokost 08:30, deretter gikk vi til Kalingalinga og møtte dem som skulle være med oss som guider på community walken vi skulle ha.
Vi ble litt kjent med de, og så begynte vi å gå gjennom området i nærheten. Vi ble delt inn i grupper og fikk med oss et par guider hver. Jeg snakket med den ene guiden og praten gikk om hvordan skolen og hverdagen hans er og jeg fortalte litt om min hverdag.

Tydelig er det at sport og idrett er veldig viktig i hverdagen her. Og de tok seg fri ifra skoledagen for å møte oss og snakke med oss, så det er tydelig at de synes det er morsomt å være i kontakt med oss. Alle guidene er veldig imøtekommende og hyggelige.

Første stopp ble skolen Mama Stellas som var for de litt yngre barna.
Der gjorde vi mange aktiviteter og lekte med dem. Musikk, dans og rytme er de skikkelig gode på, til og med de minste barna.
Det var veldig morsomt med alle barna som holdt oss i hendene, smilte til oss og tok oss med på aktiviteten som vi gjorde. Mye latter og glede, og da vi på slutten tok frem kameraene for å ta bilder ble de skikkelig ivrige og poserte som bare det. Det var et veldig fint besøk.

Etter lunsj gikk vi tilbake til Kalingalinga  der vi skulle trene barn og ungdom i alderen 8-14 år. Først spilte vi fotball med noen av barna som var der, fordi vi kom litt tidlig.
Også hadde vi en triksekonkurranse lek med den ene guiden som vi kaller for Coach. Han er en av lederne for Africa on the ball og er veldig aktiv som trener i alle aldersgrupper.

Han er en veldig trivelig fyr som virkelig brenner for fotball og idrett.
Jeg (Audun), Joakim, Erlend Magnus, Øyvind og Daniel D trente g10 og det var veldig morsomt. Vi startet rett på med ballspill i en ring med to i midten, dette holdt vi på med i 10 minutter.
Vi var med litt i begynnelsen men så lot vi de spille alene. Siste perioden av treningen spilte de mot hverandre, vi delte inn i to lag og en av oss var på hvert av lagene.

Det er vilt hvor teknisk gode de er, hvilken forståelse, samarbeid og dyktighet de har i forhold til oss.
Mange av dem er bedre enn oss og da vi var like gamle som dem, hadde ikke så mange av oss alt det de har inne.
Og de fleste spiller barbeint på en bane med sand, steiner og glasskår på.

Det er også utrolig med tanke på at de fleste kanskje ikke har hatt noe annet enn et måltid i løpet av hele dagen, de har en utrolig utholdenhet. Det var veldig morsomt å ha treningen.
AV AUDUN FRANTZEN

25 timer etter frammøte på Gardermoen og 10000 km lengre sør, er 17 elever fra linjen Sportsjournalistikk og idrett på plass i Lusaka, Zambia. Her venter to uker spekket med opplevelser, aktivitet og nye vennskap. 

Allerede tirsdag ettermiddag, bare fire timer etter at flyet fra Johannesburg landet, var elevene i gang med fotballaktivteter på Kalingalinga Football Ground. Her vrimlet det av fotballglade unger som gjerne inviterte de litt bleke og trøtte Skjeberg-elevene med på ballsjonglering, pasningsleker og kamp. Kalingalinga er en av bydelene elevene skal jobbe i de neste dagene, i morgen er det skolebesøk og fotballtrening her.
 

Turen ellers har gått smertefritt, fra Oslo via Frankfurt, nattflyvning til Johannesburg og videre opp til Lusaka i formiddag. Noen sov nok mindre enn andre på litt stive og trange flyseter, men gruppa preges av godt humør og lette forventninger på hva som skal komme. Været er topp! Sol i hele ettermiddag og 23 grader gjorde at de fleste trakk i shorts og t-skjorte.
I Lusaka ble vi møtt av våre lokale venner og samarbeidspartnere som flere har jobbet som idrettsfrivillig på Skjeberg Folkehøyskole tidligere. De tar vare på oss, følger oss rundt og gjør avtaler for transport, besøk eller intervjuobjekt for de journalistiske oppgavene elevene skal gjøre her. Uunnværlige!
 

Det var gøy å få dratt i gang fotballbeina på første dagen her, og innsatsen elevene la ned og den umiddelbare kontakten med de lokale ungene lover godt for fortsettelsen. Vi gleder oss!

En helt vanlig tirsdag i mars reiste hele skolen til Kongsberg for å stå alpint, snowboard, langrenn eller ake. En hyggelig aktivitet å gjøre sammen i forkant av påskeferie og reiseperioden som nå er igang. Vi fikk en vidunderlig dag i fjellheimen – der både Kongsberg, været og elevene viste seg fra sin beste side.
Vi ønsker å gi elevene muligheten til ulike uteaktiviteter. Når været er godt og temperaturen på plussiden, gjør det at opplevelsen blir ekstra god. Det er sjelden det ligger mye snø over lengre tid på Skjeberg. Selv om denne vinteren har gitt mer snø enn vanlig i Østfold, har det ikke vært mye snø hos oss. Vi reiser derfor bort for å gi elevene skikkelig vinteropplevelser.
To av lærerne kjørte skolebilen som var fylt opp med grillmat og varm drikke. Halvveis i dagen var grillen klar, og vi fikk servert nydelige burgere og pølser i bakken. Det setter en ekstra spiss på en slik opplevelse når vi er hele dagen ute, og spiser god mat ute i friskluft.
 

 

Nå er våren kommet til skolen, og det betyr reiseperiode hos oss. Noen har reist på tur, andre reiser i løpet av uken. Det er spennende destinasjoner og ikke minst spennende og faglige opplegg på reisene elevene får oppleve. Vi reiser til Zambia, Cuba, New York, Japan og Paris/Frankfurt.
Med noen gode vinteropplevelser i bagasjen, håper vi at alle får gode reiser. Følg oss gjerne på bloggen og facebook, så kan du ser mer av det elevene opplever.

Ønsker du å lære om sportsjournalistikk, produsere aviser, blogg og TV-sendinger, spille fotball, volleyball og ishockey, fotballtur til England og avslutte med studietur til Zambia? Da kan linjen Sportsjournalistikk og idrett være noe for deg!
Skoleåret går mot slutten. Dører skal lukkes og nye skal åpnes. Slik er det for elevene på Skjeberg, og slik er det for deg som sitter hjemme og lurer på hva du skal gjøre til neste år.

For årets SPORT-elever på Skjeberg Folkehøyskole venter nå en tur til Afrika – nærmere bestemt Zambia. Her skal elevene spille fotballkamper, trene unger i fattige strøk, arrangere fotballturnering for 40-50 lag før det hele avrundes med en overnattingssafari i Chobe National Park i Botswana. Det viktigste er å lære noe om levekår i et utviklingsland og hvordan idrett brukes for å gi barn- og unge en tryggere, morsommere og mer håpefull hverdag.  Samtidig skal de produsere artikler for blogg, samle bilder til fotoutstilling, produsere radiosending og lage film. Mediabiten blir dermed godt ivaretatt!

Tidligere i år har elevene hatt grunnleggende opplæring i sportsjournalistikk. Her skal elevene lære å publisere på ulike plattformer slik hverdagen er i en moderne mediebedrift. De aller fleste var også utplassert en uke i en sportsredaksjon i lokalavis tidligere i vinter der de fikk prøvd sine ferdigheter. I grunnperioden lærer elevene om journalistiske virkemidler, ulike sjangre, skriveteknikker, foto og lay-out for avis, og hvor de produserer et par aviser underveis. Senere har de kurs i videoreportasje, feature, lager sportssending på TV, og produserer innslag av radiosport fra skolens nye radiostudio.

Skolen har et tett samarbeid med eliteserieklubber som Sarpsborg 08 og Ishockeyklubben Sparta. Dette innebærer at elevene blir akkreditert som journalister og fotografer og kan dekke norsk toppidrett side om side med VG, Dagbladet, NRK og TV2. Tilbake på skolen blir stoffet bearbeidet for publisering på nett eller avis. Under London-turen samler elevene stoff fra fotballkamper og stadionbesøk for å lage avis, og TV-sending med flerkameraproduksjon etter at vi kommer hjem.

Parallelt med journalistikken har elevene en del idrett, der fotball er hovedidretten. Vi trener og spiller turneringer og kamper som et vanlig fotballag. I tillegg har vi mindre kurs i volleyball, curling, racketidretter og ishockey. Skolen har også et nytt treningsstudio der du får rikelig mulighet til å trene både styrke og utholdenhet gjennom hele skoleåret.

Vil du ha et aktivt år orientert rundt journalistikk og idrett kan du vurdere vår linje Sportsjournalistikk og idrett. Her møter du jevnaldrende med akkurat samme interesser som deg, og helt uten pensum- og eksamenspress. Kun et par «dead-lines» i journalistikk som skal rekkes inne i mellom …