Når den årlige BUSA-Skjeberg annual tournament går av stabelen i midten av april, går ikke ting av seg selv. Bak all moroa ligger mye arbeid, basert på frivillighet fra ungdommer og foreldrene til barna som deltar på turneringen. Flere av foreldrene har laget mat til turneringen og tatt på seg andre arbeidsoppgaver, men få er like engasjerte som Amanze Patrick (38).
Tekst og foto: Jørgen Dommersnes
Det er tidlig morgen i Bauleni, men langt ifra stille i gatene. Det er dagen for et av årets høydepunkter for barna i community-en, nemlig Skjeberg Annual tournament, der barn fra 6-14 år møtes for å spille fotball og ha det moro.
-Det er en veldig spesiell turnering som betyr mye for barna, forteller leder for turneringen, Kaluba Kangwa.
– Her møtes barn fra forskjellige communities for å spille fotball og lære om verdier i livet. Dette gir en positiv utvikling til communtiene.
-Frivilligheten er viktig
Han forteller om viktigheten av frivilligheten for at turneringen skal kunne arrangeres.
– Vi har en rekke unge folk som bidrar som frivillige, de tar på seg oppgaver som lagledere, dommere osv. Vi har også mange foreldre som gjør viktige oppgaver, for eksempel i dag har mange foreldre laget mat som barna på turneringen skal få.
-Lærte av Norge
Frivilligheten kan virke som en selvfølge, men slik har det ikke alltid vært. Det var først da Kaluba tok turen til Norge at han forsto viktigheten av frivillighet, særlig fra foreldre.
-Da jeg kom til Norge lærte jeg om hvordan foreldre er involvert i barnas idrett, og hvordan man kan få folk til å bidra frivillig. Jeg ville ta med meg dette konseptet hjem fordi jeg synes det er en veldig bra filosofi og jeg takker Norge for dette.
Til tross for at mange foreldre har bidratt til turneringen, er det ikke mange som har møtt for å se sine barn spille. Unntaket er Amanze Patrick som har kommet for å se sønnen Joshua (8) spille.
-Jeg er her for å støtte sønnen min under turneringen, forteller han – vi har foreberedt oss til dette de siste ukene, og vi er glade for å være her. Sønnen min trener i Kalingalinga til vanlig, så jeg kjørte ham hit i dag.
–Ikke vanlig at foreldre ser kamper
Han forteller at det ikke er vanlig at foreldre ser på barna når de spiller kamper.
– Det er ikke vanlig her i området, men jeg er en av få som har mulighet til å se på både treninger og kamper. Vanligvis drar vi i kirken på lørdager, men i dag gjorde vi et unntak på grunn av fotballen.
Han er også opptatt av å understreke viktigheten av turneringen. Den er veldig viktig for barna her i området. For min sønn for eksempel er det mer enn bare fotball. Det er en del av livet og oppveksten, der folk møtes på tvers av kulturer og bakgrunn.
Og ambisjonen til Joshua er den samme som hos de fleste barn på den alderen:
– Han drømmer om å bli profesjonell fotballspiller, og jeg gjør det jeg kan for å støtte han, avslutter Amanze.