Så var oppholdet i Lusaka over. Elevene på Sportsjournalistikk og idrett har de siste ni dagene besøk flere landsbyer, bydeler, skoler og idrettsorganisasjoner. Felles for disse er en metode om å bruke lek og gode idrettsopplevelser til å gi barn og unge en bedre hverdag.  

Tekst & foto: Sveinung Finden

Lek og moro: Mye av tiden vår på ettermiddagene har gått med til å trene barn i ulike bydeler. Mindre utstyr og dårligere baner har aldri vært noe hinder for å få spilt fotball og ha det moro. Her er Filip Zahl og Øyvind Smevik i gang med “Rødt lys” sammen med unger fra Kalingalinga. 

Utstyr: Hvilket fottøy ungene har eller ikke har, spiller mindre rolle for fotballgleden. Her er det full gass uansett om en spiller med sko eller ikke!

Vi har sett hvordan det frivillige arbeidet er helt avgjørende for at både skoler og idrett skal fungere. Og ikke minst den viktige jobben som gjøres innen folkeopplysning, såkalte «life skills» aktiviteter. Da legges ballen bort, og trenerne kan snakke om hvordan ungene kan beskytte seg mot å bli smittet av HIV, eller kolera.  Eller hvilke rettigheter de har som barn, eller hvorfor det er viktig å fullføre skolen.

I det hele tatt hvordan de kan bli bedre i stand til å møte de reelle utfordringene de vil stå ovenfor i livet som kommer.

Unger, unger og fotball: Over 300 unger fordelt på 32 lag ble engasjert i “The Skjeberg Annual Football Tournament”.

Samhold: Under turneringen valgte de fleste å være lagledere for lokale lag. Her har Daniel Ducros mønstret laget i drakter fra Tistedal Turn- og Idrettsforening.

Populær: Å bære unger på armen eller leie et par stykker rundt på fotballbanen ble fort en vanlig øvelse. Det var åpenbart stor stas å få en god arm å sitte på, eller en hånd å holde i. Her er det Erlend Magnus Haga som blir omsvermet.

Elevene har jobbet lange dager i varmt vær og med mye aktivitet. Vi har stått opp 0600 for å rekke gudstjeneste eller fotballturnering, og vi har kommet hjem etter solen har gått ned. Vi har møtt 100-vis av unger og deltatt i eller tilrettelagt aktivitet sammen med disse.

Landsbyfotball: I landsbyen Chipapa fikk vi endelig gress under beina – og det som det holdt. Vi hadde med tre lag fra Lusaka som spilte fotball mot landsbyungene. Til slutt spilte vi mot de voksne, resultatet ble 2-2 for de som lurer.

Vi har besøk og jobbet i bydelene Bauleni, Kalingalinga og Garden, besøkt landsbyene Chipapa og Chongwe, gått observasjonstur i fattige bydeler, vært på gudstjeneste, arrangert fotballturnering med 300 unger, sett kvalifisering til afrikansk «Champions League» i Zambias storstue «Heros Stadium», spilt fem fotballkamper, nettballkamp, besøkt skoler og barnehjem, og aktivisert hundrevis av unger. Underveis har vi drukket 10-talls liter vann hver, blitt solbrente og gomlet antimalariapiller hver dag, og blitt kjent med svært mange nye mennesker. I disse datatider blir nok mange av de ferske relasjonene knyttet bedre, og tatt med videre gjennom ulike sosiale medier.

Community Walk: Ved å gå gjennom de fattige bydelene får elevene gjort sin egen oppfatning av levekårene her. Trange boliger, lukten fra åpne kloakker, forsøpling og passiviserte og berusa mennesker ute i gatene midt på dagen er uvante inntrykk når du er vokst opp i Velferds-Norge.

Nye venner: Relasjoner og nye bekjentskaper er en viktig del av turen. Her har elev Daniel Fløan samlet en veldig fotogen gjeng som gjerne blir med på både posering og bilde.

Vi har også lagt ned mye arbeid i å skrive blogger, og intervjue folk vi har møtt om hvordan situasjonen er i Zambia og hvordan de engasjerer seg i arbeidet sitt, og ikke minst tatt tusenvis av bilder. Hvor noen skal ende opp i fotoutstilling på skolen.

Journalistikk: Underveis samler elevene stoff for artikler de skal skrive etter hjemkomst. Her er Øyvind Ludvigsen i intervjusituasjon med et medlem fra organisasjonen “Future Changers”. 

Farvel Lusaka: Vi lar disse herlige ungene vinke oss farvel etter besøket på Umoyo Orphanage og for oppholdet vårt i Lusaka. Det har igjen vært et takknemlig og lærerikt opphold. Zikomo Kwambili Lusaka!

Nå er av ankommet Livingstone, etter en busstur som tok 8 timer fra Lusaka. Her venter nye opplevelser, nå i form av storslagen afrikansk natur.

Fra Lusaka har vi nå bare minnene og refleksjonen, erfaringen og kunnskapen om hvordan folk kan ha det i et av verdens fattige land. Dette er kunnskap vi kun kan tilegne oss ved å være tilstede – og være aktive sammen med folk som bor her.

Og det har vi virkelig gjort. Som lærer for gruppen av 17 gutter er jeg både imponert og stolt over det engasjement som er lagt ned fra elevenes side. Og det helt uten klaging på varme, lite mat, lange dager og mengder av unger som skal hilse, leies eller bæres. Dette er en gjeng som har skjønt sitt mandat og sitt øyeblikk. 

Engasjement, vennskap og fotball –  igjen! Det er vel kjent at idrett forener. Uten å ha kjent hverandre, og med forskjellig språk, kan en gå rett ut i leken med ballen. Her er alle våre elever samlet med laget fra “Breakthrough Sport Academy” som vi spilte mot onsdag ettermiddag. Dette var femte kampen på åtte dager!  Well done everyone!