Hvert skoleår lever sitt eget liv. Det er mye som ligner på årene som har vært før, men mye som er helt ulikt også. Dette året har det mest spesielle vært hvor populært analogt foto og mørkerom har vært. Det har så definitivt tatt kaka dette skoleåret. 

Magi
Det gleder selvsagt en gammel fotograf at så mange er interessert i, og liker å fotografere “på gamlemåten”. Men det er også en stor glede å se at elevene blomstrer på en helt «ny» måte når de fotograferer analogt. Det er nemlig noe helt eget som opprstår når man arbeider analogt. Det er mørkerommets magi. 

Prosessen
Elevene har vært ivrige etter å lære om prosessen fra fotografering til ferdig bilde. De har lært seg å sette inn filmrullen i kamera, blande kjemien, fremkalle filmen og, ikke minst, fremkalle bildene. De har lært at analogt foto og mørkerom ikke er så vanskelig bare man er bitte litt tålmodig.

Spørsmål til fotoelevene
Så da er det fint å spørre elevene hva det er som tiltrekker dem med mørkerommet, hva som har gjort at det har fungert så bra og kanskje om det har overrasket dem hvordan mørkerommet fungerer. Jeg har stilt spørsmålet til noen av de ivrigste på mørkerommet dette året!
Julia Muggerud: Å jobbe i mørkerommet er noe jeg kommer til å huske best fra året på foto. Det er en utrolig spennende måte å få fram et fotografi på. Vi fikk god opplæring i det, som gjorde at man raskt fikk inn teknikken og da var det bare å gjøre det så mange ganger man ville. Det ble som en ny hobby og det er alltid gøy.

 
Ella Lundegaard Høiby: Det som tiltrekker meg til mørkerommet er at det er så uforutsigbart. Det gjør arbeidsprosessen veldig spennende. I motsetning til digitalt foto kan man ikke se bildene rett etter de er tatt, så man må jobbe mot et resultat man ikke vet utfallet av, noe jeg personlig synes er veldig motiverende.
Jeg synes det funket bra å jobbe i par. I og med at prosessen var helt ny for oss, og dermed ble ganske komplisert, var det fint å ha noen å samarbeide med. I arbeidet med selve fotograferingen passet det også veldig bra, fordi vi kunne idémyldringe og bruke hverandre som modell. Det som overrasket meg mest med abeidet med mørkerommet, var hvor lang prosessen er, men selv om jeg ble litt overrasket over varigheten og uforutsigbarheten rundt arbeidet synes jeg det er det som hovedsakelig gjør analogt foto og mørkerom unikt, spennende og gøy!

Thea Jenssen: Jeg synes det var veldig spennende å ta analoge bilder for jeg tar bare ett bilde av alt og må håpe på at det ble bra. Da må du virkelig prøve å få alt riktig på første forsøk!
Det er også sikkelig morsomt å fremkalle bildene i mørkerommet og se bildene komme fram på blankt papir. Veldig koselig å være der inne med en venninne og høre på musikk og kose oss.
Jeg tror grunnen til at jeg likte det så godt er at når du tar bildet kan det ta flere dager før du holder det i hånda. Da er det fint å se tilbake på hvordan du trodde bildet ble, og hvordan det faktisk endte opp.

Emine Iversen Løvåsmoen: Det jeg hadde gledet meg aller mest til det skoleåret var å drive med analogt kamera og mørkerom. Jeg har aldri gjort noe sånt før og var veldig nysgjerrig på hvordan det fungerte.
Med analogt kamera kan man ikke se hvordan bildet blir før man har fremkalt det i mørkerommet, og det er jo her all spenningen starter.
I mørkerommet må man bare sette av god nok tid og kose seg. Man må bare prøve forskjellige eksempler helt til man blir fornøyd. Enten om man er på mørkerommet alene eller med noen venner, er det koselig uansett. Jeg hadde ofte med musikk, og kunne stå der i flere timer fordi tiden bare løp avgårde.
Det beste er jo når alle bildene har blitt ferdig framkalt, og man slår på lyset for å se godt på dem – det er da man finner ut at hele prosessen har vært en suksess. Bildene får en slags gammeldags effekt og de blir utrolig kule! Analogt kamera og mørkerommet var som sagt helt nytt for meg, og det å kunne lære og prøve noe helt nytt var veldig morsomt og minnerikt. Anbefales!

Henriette S. Hurlen: Analogt foto var noe av det jeg så mest fram til å lære om på fotolinja. Det var utrolig spennende å jobbe på en annen måte enn vi var vant til. I tillegg fikk man testet kreativiteten på en annen måte.
Fremkallingen av bildene i mørkerommet krevde mye tålmodighet, men var også en positiv og lærerik opplevelse. Ella og jeg var et godt team og ble svært fornøyd med resultatene.

Takk for fine svar, folkens! Jeg er veldig stolt av det dere har fått til. Veldig artig at dere har tatt bilder av så mye forskjellig og så mye rart. Mange sjangere og mange ulike uttrykk. Året på Skjeberg folkehøyskole i mørkerommet.
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
–Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
–Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
– Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle

 
Hva fordriver du tiden?
–Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
–Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
–Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
–I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
– Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
–Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Hver vår har Fotolinja fotoutstilling når vi er i New York. Det er noe vi alltid gleder oss til og som betyr mye for fotoelevene. Vi stiller ut naturbilder fra ulike steder i Norge, som elevene har tatt enten når de er hjemme eller på de ulike turene vi er på med linja.  

– Det var en veldig koselig tur til Hvaler, og fine fotomuligheter for oss som liker å ta bilder i nærheten av havet, sier Margreta Skjelbred. På spørsmål om hun gleder seg til utstillingen i New York, sier hun med et herlig smil; Ja, det gjør jeg!

Samarbeid 
Fotolinja har et veldig fint samarbeid med Sjømannskirka i New York. Selv om vi ikke er en kristen skole så deler vi mange av verdiene med dem og da er det helt uproblematisk med et samarbeid. Vi samler inn penger til dem med kalendersalg og så får vi stille ut bildene våre i galleriet deres; Trygve Lie Gallery. 

En opplevelse for livet 
Det er ingen tvil om at det er stas for fotoelevene å ha utstilling i New York. Det er ikke så mange 19 åringer som har det på CV’en sin. Men vi arbeider for det også. Vi jobber med naturbilder gjennom året for å få de best mulige bildene til å stille ut. Vernissage er på Sjømannskirken i New York, søndag 19 April. Klokkeslett er ikke helt bestemt enda, men antageligvis ca kl 12.
Hvaler 
Nå sist var vi på en nydelig tur til Hvaler for å ta bilder. Der fikk vi oppleve hvor omskiftelig naturen og været kan være. Vi hadde nemlig en intens tåke mesteparten av tiden vi var der, men så kom solen ut i full styrke. Vi fikk, med andre ord, både i pose og sekk.

– Tidligere har jeg prøvd lange eksponeringer innen bildene mine, men alltid møtt på problemet at bildene blir kritt hvite, men dette filteret som ble brukt her fjernet hele dette problemet, sier fotoelev Hans Martin Nygård etter at han testet ut ett av gråfilterne vi har på Fotolinja. Gråfilter gjør at man kan ta lange ekponeringer i dagslys, derav den stilige effekten på bildet hans.

Vi fikk med oss tre ulike steder på Hvaler denne dagen.  Først dro vi til Storesand, deretter til Rødshue og så avsluttet vi ved Utgårdskilen. Vi fikk dermed med oss tre helt unike steder som kunne inspirere oss på hvert sitt vis. Det er veldig fascinerende å oppleve hvor mangfoldig og visuelt spennende Hvaler er. Mange valgte nok å ta med bilder herfra til utstillingen i New York. 
Neste post på programmet nå er å skrive ut bildene, og lage navn- og tittel-lapper som skal henge ved siden av bildene på utstillingen. Vi er i rute. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

Et år på Skjeberg folkehøyskole inneholder mye. Det er et faglig sterkt opplegg på linja, et herlig sosialt liv på skolen, og det er morsomme og interessante aktiviteter på kveldstid og i helgene. Man har alle muligheter for et fantastisk år, men det kommer ikke alltid og banker på døren din. Du må være med å skape det selv. Men vi har alt du trenger for å få det til! 
Noen ganger er dagen over på et øyeblikk, noen ganger er den veeeldig lang. En god blanding er godt for oss. Uten kjedsommelighet dør gjerne kreativiteten litt. Uten artige og interessante aktiviteter som inspirerer oss, blir vi kanskje litt dorske. Men det skal kanskje ikke så mye til, for «av og til, av og til er en millimeter nok.»

Spor
Hverdager er det som kjent flest av, og hos oss skjer det noe hver dag. Og med hver ting som skjer er det også muligheter for elever (og ansatte) til å få mer ut av det, vokse og utvikle seg. Det er ikke alltid de store hendelsene som setter dypest spor, noen ganger er det bare noen ord i en samtale som gjør inntrykk.

Så hva er disse mulighetene og hvordan griper man de? 
På linja får man hele tiden muligheter. Enten man jobber mot en konsert, dekorerer en vegg, planlegger en fotoutstilling, lager en radio-eller tvsending, samarbeider om en film eller drar ut for å dekke en fotballkamp. Det er der og da har man muligheten til å bli enda flinkere, lære noe av noen andre og, ikke minst, de andre kan lære av deg.  

Linjetid og fritid
Det skjer også noe i fellesskapet utenfor linjetiden, der vi er helt avhengige av alle de forskjellige menneskene som har valgt et år på Skjeberg folkehøyskole. For uansett hvilken linje du har valgt så har du flere sider og du har mye å lære og lære bort i et fellesskap med andre. Er man åpen for begge disse mulighetene garanterer vi et fantastisk skoleår. 
Man griper mulighetene ved å være tilstede og delta. Være med i diskusjonen, dele tanker og lytte til andre. Det er denne levende vekselvirkningen vi er så stolte av på Skjeberg folkehøyskole.

En variert hverdag
Vi på Skjeberg folkehøyskole legger opp til at du skal få en så variert hverdag som mulig. Derfor satser vi på ulike valgfag og fellesfag slik at du som elev skal få muligheten til å boltre deg og delta på så mange fronter som mulig. Noen ganger utenfor komfortsona, noen ganger innafor, noen ganger kreativ, andre ganger bare lek. Enten det er å plante løk og busker for å gjøre det fint på uteområdene våre i «Grønt» fellesfag, eller om du er med å gjør en «Innsats for andre» så får du stadig muligheten til å delta, vokse og skinne. Og trenger du å blåse ut litt energi har vi både treningsrom og gymsal.

Det handler nok mye om innstillingen vi har. Hvis vi, når vi er på jobb eller skole, bare gleder oss til arbeidsdagen er over, så vil man jo ikke se mulighetene. Man må ville være der og man må ville ha muligheter. Man må ville utvikle seg for å vokse. Det skjer ikke av seg selv. 

Når det skjer noe i livet så er det alltid en mulighet, alltid en sjanse for oss. Enten det er å rase litt i gymsalen, spille bingo eller et valgfag. Felles for alt som skjer på skolen er at vi har valgt å få disse sjansene, vi har valgt å få disse mulighetene. Da er det lurt å benytte seg av de.
Den som intet våger, intet vinner!
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Hvert år gleder elevene (og lærere) på Fotolinja seg like mye til New York. Og grunnen er enkel: Fordi det er verdens feteste by og så har vi et helt fantastisk og unikt program for turen. For det er ikke bare en tur, det er også en dannelsesreise. 

12 Fantastiske dager på Upper West Side
På foto reiser vi kun med fly en gang i løpet av skoleåret. Så da gjør vi det skikkelig den ene gangen vi flyr. Det er ikke tilfeldig at vi kaller oss Foto-New York. For gjennom hele skoleåret jobber vi mot New York. Slik at når vi kommer frem så vet vi hva vi skal gjøre. Vi bor midt i smørøyet på Manhattan. Vi vet vi skal til Brooklyn og se enestående streetart, på MoMA for å se klassisk kunst og på Broadway for å se musikal.  

Streetphoto
Vi skal saumfare gatene på Lower East Side, Chinatown og Harlem etter kule uttrykk og mennesker når vi gjør streetphoto. Vi går i Central Park for å nyte finværet og se på våren som er i ferd med å bli pakket ut av vinterdvalen. Vi skal finne «Friends»-huset også.

God mat hører også til.
Vi skal spise på Hard Rock Cafe og tenker det blir kult. Men årets juvel er nok Ellen’s Stardust Diner, der servitørene synger og ballerer mens de gir oss og andre maten. Det kommer til å bli en opplevelse for livet. Vi skal også oppleve vegansk, kinesisk og italiensk mat. Det blir en kulinarisk opplevelse!

Vi skal også på sykkeltur. I New York er det en drøm å sykle om man bare husker på å smøre seg med solkrem. Klok av skade, sies det. Sist vi syklet glemte vi solkremen og vi ble godt svidde hele gjengen. Hvis været smiler blir det sykkeltur helt til Coney Island. Hvis ikke blir det nok bare en tur i Central Park.  

Utstilling i New York
Noe av det som gjør reisen vår unik er samarbeidet Fotolinja har med Sjømannskirken i New York. For selv om vi er en frilynt skole, kan vi veldig godt ha et samarbeid med en kirke. Vi har solgt kalendere til inntekt for dem og fikk inn 12 000kr. Og vi får ha utstilling i galleriet deres som henger en uke. Er ikke det fantastisk? Det synes vi også. Så hvis du er i New York i slutten av April er det bare å titte innom. 

Dannelsesreisen
Vi på Skjeberg folkehøyskole synes det er viktig at reisene våre har mål og mening. Så når vi kaller oss Foto-New York er det en grunn for det. Gjennom skoleåret og reisen vår er vi på en dannelsesreise. Gjennom året lærer vi oss det vi trenger innen foto for å beherske kamera i en hvilken som helst kontekst. Vi gjør alt fra streetphoto, studiofoto, kunst og naturfoto. Vi lærer hvilke kamerainnstillinger vi skal bruke. Vi lærer bildekomposisjon og å gi og få tilbakemelding på bildene våre. Vi samarbeider og har det hyggelig. Vi har mye sosialt sammen og setter stor pris på fotogjengen vår. I New York får vi god bruk for alt dette. Nå skal vi ikke i studio der, men erfaringene kommer godt med.

Verdens kulturelle navle
Vi lærer om hvor vi kommer fra, og hvor kulturen kommer fra. Vi lærer også en del om det vi kommer til. Og hvorfor så mye spennende kommer fra New York. Gatekunst, rap og hip hop for eksempel. Hvorfor kunst og integritet er viktig. Hva det vil si å være et moderne menneske i verden. Vi lærer hva det vil si å være åpne til noe nytt, noe man kanskje ikke trodde man ville like. Om ikke å være så skråsikre før man har sett en sak fra flere sider. Det gir oss gode perspektiver videre.

Vi gjør oss klare. Vi øver oss i fellesskap på ulike turer gjennom året. Så når vi da endelig er i New York vet vi hva vi kan og hvordan vi skal få de bildene vi ønsker.  Vi er en sammensveiset gjeng som drar på tur.

Vi er oppe i skyskraperne, vi er nede på sjøen og elva. Får med oss historien om Brooklyn Bridge. Vi ser på kartet hvor lang Broadway er. Vi går i forfedrene våre sine fotspor på Statue of Liberty og Ellis Island. Vi snakker om hva det betydde for 100 år siden å reise fra alt og alle hjemme for å komme hit. Hva det vil si å være flyktning. Og å kunne reise til et bedre sted.  

Vi besøker FN og får en forståelse av hvorfor vi fremdeles trenger verdens kanskje viktigste møteplass for politikk og kultur. Vi får en omvisning, og er vi heldige så får vi tatt noen morsomme bilder, slik vi fikk sist vi var der.

Vi har en suveren balanse mellom opplevelser, tyngde og moro på tur. Vi har mye opplegg, men også mye sosialt og fritid. Til sammen utgjør det en uforglemmelig opplevelse. Og så kommer vi hjem med en opplevelse og minner vi alltid vil ha med oss videre i livet. Og vi kommer hjem litt klokere enn det vi var da vi reiste. 

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 
 

Noen går på Fotolinja på Skjeberg folkehøyskole for å finne ut mer om foto, andre for å se om det er fotograf de ønsker å bli. Noen er helt nybegynnere og andre er ganske erfarne. Det er en blanding vi liker godt å ha på fotolinja. Det skaper en god grobunn for dialog og samarbeid, og gir oss en herlig levende skolehverdag.  

Etter et år på Foto så er elevene på mange måter fortsatt våre. Vi har opplevd så mye sammen at det er helt naturlig at vi følger dem videre på veien og ønsker dem en god og spennende vei videre i livet.
Dette går heldigvis begge veier, så nå som jeg er nysgjerrig på hvordan to tidligere elever som har gått videre med fotografi har opplevd året på Foto, så får jeg fine svar tilbake. Jeg har spurt elever fra de to siste kullene. De er nå elever på Bilder Nordic School of Photography i Oslo og Norsk Fotofagskole i Trondheim.  
Fikk de en smak for hva fotolivet gir?
Lærte de det de trengte før de begynte på sine fotoskoler?
Hvordan var oppgavene.
Hvordan opplevde de turen til New York? 

Vegard Mostraum Hovind går på Bilder Nordic i Oslo. Han hadde et eventyrlig år på Skjeberg folkehøyskole. Hver oppgave han leverte inn var kvalitet og han vokste frem gjennom skoleåret som en kvalitetsfotograf med spennende konsepter og fine tanker omkring det han gjorde. Alltid nøye og alltid gjennomtenkt. Vegard klarte forøvrig å selge et bilde da vi stilte ut i New York. Ikke verst!

Her er det Vegard skriver:Da jeg begynte på Skjeberg Folkehøyskole så planla jeg ikke å fortsette med det etterpå. Jeg hadde lyst til å prøve noe kreativt og gøy, så da tenkte jeg folkehøgskole hadde vært fint. Det var et moro og lærerikt år, og det fikk meg til å se at foto var noe jeg kunne tenke meg å fortsette med videre.

Lærerikt på Foto
Jeg syns vi lærte mye nyttig på Skjeberg. Vi hadde mange oppgaver som var veldig moro. Og jeg gledet meg alltid til mandag for da gikk vi gjennom hva alle hadde gjort. Når vi fikk oppgaver så hjalp vi hverandre hele tiden, og vi lærte mye fra hverandre også. Det jeg lærte på Skjeberg Folkehøyskole var en smakebit av hva fotoverden har å tilby. Det er veldig mye å lære innen foto og jeg er kjempefornøyd med det jeg lærte på Skjeberg.
Å starte på Bilder Nordic med kunnskapen jeg allerede hadde fått gjorde det lettere å få ideer og å lære nye ting.

New York
Å reise til New York var utrolig gøy og spennende. Jeg hadde aldri vært i USA før så jeg var veldig glad for at vi kunne dra dit. Foto har en tendens til å bli mye mer spennende etter hva som er foran deg, og å reise til et annet land gjorde det enda morsommere å ta bilder. Tusen takk for et spennende, lærerikt, og morsomt år! 

Andreas Svestad Utseth går på Fotofagskolen i Trondheim. Han var den første i sitt kull som fikk sitt bilde reposta av folkehøgskolen sin Instagramkonto.  Det klarte han første uka på skolen. Han er en gutt som er veldig god på å fange en stemning og har alltid en positiv innstilling til det vi bedrev med på Fotolinja. 

Her er det Andreas skriver: Da jeg gikk på Skjeberg fikk jeg veldig bra start på fotografiens verden. Alt jeg kunne for å komme inn på fotofagskolen lærte jeg på Skjeberg og hadde det ikke vært for året på Fotolinja hadde jeg aldri kommet inn.

Fretex og fashion
Det jeg likte best på Skjeberg med tanke på oppgaver, må være da vi fikk låne klær hos Fretex Halden for å lage en Instagramkampanje for dem. Selv om jeg syntes at det var vanskelig med fashionfoto, så nektet jeg å gi opp før jeg kom i mål. Bildene ble kule og Fretex Halden ble veldig glad for bildene, så de la mange av dem ut på sin Instagramkonto.

Times Square, baby!
New York turen var virkelig en reise jeg aldri glemmer da hver eneste dag var spennende og moro. Vi fikk oppleve utrolig mange ting og det å komme til Times Square å se New York skikkelig for første gang var stort! Det var en drøm som gikk i oppfyllelse.

Det begge to er enige om er at det var fint å få prøve ut så mye forskjellig innen foto. Det har også mye å si å ha en dedikert lærer som gir individuell hjelp, opplæring og veiledning til elevene. Året på Skjeberg folkehøyskole var variert, lærerikt og spennende. 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 
 

Hvert år gjør Fotolinja på Skjeberg folkehøyskole sitt “Respektprosjekt”. Dette er et prosjekt der vi fotograferer alle elevene på skolen og ber medelevene på linja om å dele noe av det fine de tenker om sin medelev. Det er enkelt, men også litt magisk.

Respekt?
Hva er i grunnen respekt egentlig? Ifølge ordbøkene betyr det å se seg tilbake, se en gang til, ta hensyn til. Og ser vi det gjennom disse brillene blir oppgaven med å fotografere sine medelever, så blir hele prosjektet enkelt: vi skal se hverandre en gang til, ikke bare stole på det vi tenkte første gang. Åpne øynene for at alle fortjener respekt. Man trenger ikke like alle, men man kan godt respektere dem.
Easy peasy, eller? 

Kampen man bærer med seg
Det er ikke så lett å få til alltid, men kanskje vi kan få det til et lite øyeblikk om gangen, kanskje bare noen dager og ikke alle. Det hjelper kanskje å skrelle bort alle de store ordene. Vi bør alle prøve å huske på at vi aldri vet hele historien til de vi møter. Vi vet ikke alltid om den kampen andre har med seg i sekken. Derfor bør vi kanskje vise mer storsinn både mot andre og seg selv. For vi skal jo respektere oss selv også.

Velkommen til oss
Målet vårt på Skjeberg folkehøyskole er å få til en dialog med alle elevene våre og det skjer når begge parter møtes i respekt. Så får vi huske på at ingen får det til alltid, men vi har alltid lov til å feile hos oss. Og så kan vi forsøke en gang til. Vi ønsker alle velkommen hit uavhengig av hva du tenker definerer deg som person. Hos oss er du definert som et medmenneske. Og som medmenneske skal du møtes med respekt.

Prosjektet er Fotolinja sitt bidrag til skolens store bærekraftprosjekt, der vi på Fotolinja har fokusert mest på mental helse. Alle bildene her er tatt av fotoelevene. Under kan du se hele presentasjonen.

Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 
 

Alle vet at læring er gøy. Likevel er det ikke alltid det kan være hovedfokuset på en skole. Livet er ikke bare lek og gøy. Vi trenger flere strenger å spille på. Likevel er det noen ganger vi nesten bare har fokus på gøy. Og grunnen er enkel: fordi vi noen ganger bare MÅ leke og sprelle litt. Kjenne litt på galskapen og det som det ikke alltid er plass til i hverdagen.

Flere strenger å spille på
Da årets elever kom til oss i slutten på august reiste vi på en bli-kjent-tur. Da ble vi blandet og knadd litt sammen med de nye skolekameratene våre. Litt kleint, litt ellevilt, mye lek og veldig, veldig hyggelig. Vi står sammen på scenen. Vi kjenner etter hvert på at vi ikke er alene, at vi hører til som elev på Skjeberg folkehøyskole. Det er derfor vi gjør det.

Før jul hadde vi juleverksted. Da er det hyggen som er i sentrum. Samvær, deilig duftende julebakst og gløgg. Det gir oss en myk landing før vi skal hjem på juleferie. Det skaper en god stemning og tilhørighet til et inkluderende fellesskap på skolen.

Mafia
Etter jul har vi hatt mafiahelg der foredrag, film, lek og sukkerholdige premier gikk hånd i hånd i hånd. Her var elevrådet med og hjalp til slik at leken fikk gode premisser. Det ble mye skrik og skrål da mafiaspillet ufoldet seg. Litt organisert kriminell galskap er viktig i en skolehverdag. Det bryter med monotonien og skaper gode minner å ta med seg videre. Variasjon er, som kjent, livets herlige krydder.

Bingo!
På Skjeberg folkehøyskole har vi med jevne mellomrom bingokveld. Det er kanskje egentlig bare litt enkel moro, men du verden så artig det er. Noen ganger kjører vi en variant av bingo der vi også premierer beste/styggeste kostyme. Da kombinerer vi gjerne det med en photosession i studio. Resultatet blir alltid det samme: veldig artig. Vi leker sammen og kjenner på at det er et trygt og nært fellesskap på skolen, som gjør at vi ikke trenger å være urolige for å bli stående alene. Sammen er vi sterke!

Vi leker også på linjene våre i samme ånd, bare i mindre skala. Vi gjør dette fordi vi trenger det. Kanskje spesielt på en skole. Vi trenger alle å oppleve og lære at det er trygt å leke, være kreative og litt tåpelige. Sammen.
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!

Januar er måneden da Fotolinja begynner med analogt foto og mørkerom. Vi gjør oss også klar for vår årlige utstilling i Fredrikstad kino. Det er med andre ord en skikkelig fin, variert og morsom måned for fotoelevene.
Analogt foto
Det tok litt tid før vi fikk alt utstyret som ble bestilt til årets analoge produksjon, men da det kom var vi ikke seine med å komme i gang. Filmene er allerede fremkalt og bildene produseres på løpende bånd. Det er alltid en omstilling når man skal gå fra digitalt til analogt foto. Det er jo et helt annet system å forholde seg til, men det er jo halve moroa.

Mørkerom er populært
Det er jo veldig uvant å ikke kunne se bildene man tar med en gang. Man må vente til filmen er fremkalt og man har vært i mørkerommet og fremkalt bilder. Det tar tid og litt tålmodighet, men det gjør jo Photoshop også. Skal man ha gode bilder krever det alltid litt innsats. Men det er veldig gøy å se resultatene. Årets elever har virkelig gjort en fantastisk jobb med de analoge bildene også. Det er veldig artig å oppleve at elevene koser seg på mørkerommet i timesvis. I år har analogt foto og mørkerom vært eksepsjonelt populært, og elevene er veldig glade for at de kan fortsette å bruke mørkerommet så mye de selv ønsker.

Vi lager vårt eget kamera
I tillegg til dette holder vi nå også på å lage våre egne pinholekamera. Disse lager vi med en hvilkensomhelst lystett boks og et bittelite hull som vi lager med en nål. Derav navnet pinhole. F eks kan man bruke en skoeske og male den sort inni. Dette gjør man for å forminske lysforstyrrelse på bildene.(Man kan også kjøpe pinholekamera, som det på bildet, om man ønsker noe litt mer stødig enn en skoeske.) Så fester man enten analog film eller analogt fotopapir inni og vips: så kan man eksponere og få frem bilde. Følg med på Instagram, så kommer det snart bilder!

Årets første utstilling
Vår årvisse utstilling i Fredrikstad kino er et av høydepunktene i skoleåret for fotoelevene. Det blir høytidlig åpning onsdag 29 januar etter lunsj. Da har vi skrevet ut de beste bildene i stort format. Siden vi er så mange i år blir ikke bildene helt gigantiske. Vi må jo ha plass til alle 18. I år blir bildene ca 70x100cm, så det blir en gyllen meter pr elev. Det passer jo fint å ha utstilling samtidig med åpen dag. Dermed kan både foreldre og nye søkere få mulighet til å se utstillingen. Utstillingen henger en uke.

Til denne utstillingen har elevene valgt sitt favorittbilde fra skoleåret så langt. Det er mange forskjellige uttrykk man kan se her, så det er bare å glede seg. 

Forberedelse til New York
Etter utstillingen er ferdig skal vi i gang med flere prosjekter. Bl a skal vi samarbeide med Fretex i Halden. Da skal vi gjøre fashionbilder som de kan bruke på Instagram og i reklame. Det er veldig artig. Så skal vi på en tur til både Gøteborg og Oslo. Der skal vi øve oss på streetphoto før New York. For da må vi i gang med forberedelse til New York. Der har vi også utstilling. Vi er så heldige å få lov til å stille ut i Sjømannskirkens galleri. Det er stas. Da får vi også overrekke pengene som vi har samlet inn med kalendersalget vårt. I år fikk vi inn i overkant av 12 000kr. De pengene kommer nok godt med. Takk til alle som har vært med og bidratt her.

Det er jo ikke så lenge til vi skal dra. Vi reiser nemlig rett over påskeferien. Da blir det to uker med herlige opplevelser i New York for fotoelevene. Og så er vi heldige som får med oss Elisabeth på kontoret også. Bedre blir det ikke!
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram 

I høst har vi gjort et Instagramprosjekt der vi har fotografert elevenene våre og spurt dem hvorfor de valgte oss og hvorfor eventuelle nye søkere burde velge Skjeberg Folkehøyskole. Svarene vi fikk er både interessante og veldig hyggelig lesning. Elevene våre trives. Nesten samtlige kom på grunn av linjetilbudet og anbefaler skolen vår på grunn av dette og det sosiale både på fritid og linja.

Linje, trivsel og fellesskap
Det er selvsagt veldig hyggelig å lese at elevene våre trives hos oss. Men viktigere er det å få innsikt i hvorfor. Hva vi som skole og på linjer gjør riktig, men også hvor vi kan forbedre oss. Elevene våre trives på linjene. De opplever at hverdagen meningsfylt og de opplever å få gode og utfordrende oppgaver å arbeide med. De forteller også om dedikerte lærere og at de lærer av hverandre. Mer kan vi ikke be om.

Valgfag og hygge
Elevene er også godt fornøyd med utvalget av valgfag vi tilbyr. Spesielt når vi sammen gjør det ekstra hyggelig som når «Tradisjonsmat» drar hjem til Tore for å lage bacon eller vi steiker vafler på «Håndarbeid». Når «Søte Saker» tryller frem deilige cupcakes som vi får smake. Noen valgfag drar også på turer, og det er alltid populært.

Fritid og vennskap
Like viktig som det faglige på Skjeberg Folkehøyskole er fritiden. Og der sier elevene våre at de har det utrolig gøy sammen med medelevene sine. De har funnet nye venner som de kommer til å ha glede av resten av livet. De synes også det er gøy når vi lærere igangsetter aktiviteter som f eks bingo, quiz og spillkvelder. Særlig når det vanker litt sukker i premie…

Det er også stas når elevene får lage konserter, utstillinger, radio og tv-sendinger, filmer og elevkvelder for medelevene sine. Det er mye som skjer i løpet av et skoleår på Skjeberg Folkehøyskole.

Etter juleferien begynner bl a forberedelsene til linjereiser. Det er mye som skal på plass før vi reiser i april. Film og Grafisk design skal til Japan, Foto skal til New York, Musikk skal på europaturne og Sport skal til Zambia. Til neste år får vi to nye linjer også, nemlig Grønt Friluftsliv Lett og Media.
Les mer om linjetilbudet på Skjeberg folkehøyskole HER!
Følg oss på Instagram HER!