Uansett hvilket fagfelt man skal velge på Skjeberg Folkehøyskole er det en fellesnevner som man ikke kommer utenom: man skal være tro mot seg selv. Er man det, er man også tro mot andre. En annen ting vi er særlig opptatt av er den indre flammen. Den vet man ikke alltid hva er i begynnelsen av skoleåret, men i løpet av 33 uker skal vi samarbeide om å gi denne gode kår. Sammen gir dette et strålende fundament for et spennende og godt skoleår.
Da Fotolinja var i New York var det noen elever som hadde noe helt bestemt på ønskelista: De ville til dyrehagen i Bronx for å fotografere dyrene der. De fotograferte det poetiske og det politiske på samme tid, uten fokuset på at dette er dyr i fangenskap.

Bilder fra Bronx Zoo i New York (foto: Morten Malo og Niklas Nettum Munthe-Kaas)

Politisk Korrekt
Man kan si hva man vil om dyr i fangenskap, men at disse dyrene blir tatt godt vare på er det ingen tvil om. Det ser man på bildene. Men det er klart man har lett for å reagere på at dyr holdes i fangenskap i en verden der alt skal være politisk korrekt, men ikke alt vi gjør her i verden kan, eller skal, styres av prinsipper. Vi må snakke sammen. Det gjør vi hos oss på Skjeberg Folkehøyskole.
Kreativitet, samarbeid og utfoldelse er viktig

Den gode samtalen
På Skjeberg Folkehøyskole skal vi ha plass til alle. Ikke bare det politisk korrekte altså. Vi ønsker å bli utfordret og satt på prøve på en god måte, og vi ønsker å utfordre deg som er elev hos oss. Vi ønsker oss hele mennesket som elev på Skjeberg Folkehøyskole. Da kan vi få til den gode samtalen sammen. Den som åpner oss for noe nytt, både for elevene og absolutt for alle oss som jobber på skolen. Det du brenner for er viktig for oss.
Samarbeid må til enten man skal gjøre en konsert, filmredigering eller radiointervju.

Tilstedeværelse
Som elev kommer du for å få utbytte av skoleåret. Gjennom tilstedeværelse får du mer enn du hadde regnet med når du deltar og gir av deg selv, tar sjanser og er åpen for å ta imot. Alt kan skje når vi tør gå litt utenfor komfortsonen, undersøke noe vi ikke visste om fra før og la den indre flammen brenne litt ekstra. Kanskje ta den flammen i en retning du ikke ante noe om på forhånd.
Fotografer og sportselever i fri dressur

Denne indre flammen er den som får deg til kjenne etter på hva du egentlig brenner for, hva som motiverer deg og får deg til å gjøre gode valg for både deg selv og gruppa. Enten du skal gå på Sport, Musikk, Film, Foto, Grafisk Design eller Radio. Vi gleder oss til du kommer og setter ditt preg på skoleåret.
Skjeberg Folkehøyskole’s Instagram finner du her!

Så var dagen kommet… Elevene er ferdig med skoleåret og reiser videre i livene sine. På skolen er det tomme elevrom, ingen elever i spisesal eller TV-stue, og ingen elever å se i korridorene. Men igjen sitter minner man tar med seg resten av livet.
Et innholdsrikt år er slutt, og de to siste dagene har handlet om nettopp det. Nå er det over, vi skal hvert til vårt, og fortsette på nye eventyr. Samtidig er det vemodig at dette måtte ta slutt. Noen synes det er helt greit å være ferdig – de har planene klare for hva de skal. Andre skulle ønske dette varte evig og noen skulle bare hatt noen uker til.
Fredagskvelden var det en egen avslutning for elevene. Her var det taler og underholdning fra elevene, og en rekke priser som ble overrukket. Oppmerksomhet fra konkurranser, lite fravær, flaskepant og ulike råd og utvalg elvene har vært en del av.

Et nydelig koldtbord ble servert fredagskveld

Elevene klagde ikke på maten – og det ble gått flere runder for å forsyne seg

Alltid blide folk på kjøkkenet – her er Gro med det alltid flotte smilet

Elevene holdt taler til de ansatte – både med alvor og humor. Her er elevrådsleder Sjur med sin tale.

Eline og Arnold underholdt med sang.

I dag var dagen elevene reiste. En høytidelig seremoni ble holdt fra scenen der musikkelevene spilte, vi fikk danseshow, rektor oppsummerte året og ga forhåpentligvis noen råd på veien, elevene fikk vitnemål og en nydelig versjon av «til ungdommen» ble sunget som en appell til elevene på veien videre i livet.
Mange tårevåte farvel ble tatt, både fra elever og ansatte. Det gjør inntrykk å være så tett på hverandre og knytte sterke bånd gjennom et skoleår.
Vi håper og tror elevene reiser med en god porsjon mer erfaring, læring, opplevelser, minner og venner for livet.
Elevkullet 2016/2017 i all sin prakt.

En fantastisk musikalsk opplevelse, der samspill mellom syv musikere rørte en fullsatt sal.

Danseshow fra Lars Magnus – utfordringer tas på strak arm!

Alle elevene har fått vitnemål og vi avsluttet med en appell til ungdommen om å dyrke det gode gjennom sang fra Trine, med Jon på gitar.

Hvem tilhører føttene på bildet over? Det stunder mot avslutningen av skoleåret på Skjeberg, og i siste fotballøkt på Sportsjournalistikk og idrett ble de tekniske ferdighetene virkelig satt på prøve.

Presisjonsidrett: Så nærme, men likevel så langt i fra…

Elevene på SPORT har gjennom året fått prøvde seg i mange ulike idretter, men fotball har som alltid vært hovedidrett. Det ble derfor en meget prestisjefylt avslutning, der elever og lærere på linja konkurrerte om prisen «Årets silkefot». Elevene jobbet to og to etter loddtrekning av lag + oldboyslaget Lilleby/Finden. Vi konkurrerte i 9 ulike øvelser / baner der teknikker av ulik slag, tilslag og ikke minst taktiske valg ble avgjørende til slutt.
Fokus: Full konsentrasjon i terrenget fra Ola, etter å ha jobbet seg inn på skuddhold på kjegla som skal ned!

Samarbeid: Aksel i skuddet, sammen med teammate Arnold, sikter seg inn på målet.

De gamle er eldst: Hovedlærer Thomas drar til i et forsøk på å vise hvem som har spilt fotball før!

Nesten: Torvald fyrer av, men registrerer at «veldig nærme» ikke holder i det hele tatt på dette nivået!

Silkeføtter 2017: Og her poserer de slepne teknikerne Arnold og Aksel etter å ha vunnet på en dramatisk omspillrunde mot Torvald, Espen og Ola. Vi gratulerer!

 
Etter 9 øvelser stod fortsatt to lag likt. Avgjørelsen falt i ekstraøvelsen «treff tverra» med færrest mulig tilslag med start fra hjørnet av 16 meteren. Aksel og Arnold ordnet denne med kun to tilslag, og ble dermed to verdige vinnere. Vi gratulerer!

Det er et faktum at det er mye forsøpling, og vi er ansvarlige for det. Skjebergelevene har tatt ansvar, og har reddet verden – litt. Både gjennom bevisstgjøring, dokumentering og plukking av søppel i skjærgården.
Under søndagens seminar hadde elevene en innledning om mikroplast med påfølgende fotografering av forsøpling i nærområdet. I dag reiste hele skolen ut i Skjærgården for strandrydding.
Det kom raskt refleksjoner fra elevene på hva man kan få seg til å kaste i havet. Her fant vi bildekk, madrasser, oljefat,  flasker, klær, leker, plastkanner og uante menger med plast og isopor. Elevene snakket om at de ikke kunne forstå hvordan det kan være mulig å ikke tenke seg om før man kaster søppel i naturen. Alle har hørt om hvalen som ble funnet død med magesekken full av plast, og denne lå nok i bakhode på mange mens de gikk og plukket søppel andre har kastet. Forhåpentligvis kan dette bidra til at vi alle er litt mer bevisste på sporløs ferdsel, og kan bidra til mindre forsøpling og bevissthet.

Hele gjengen på vei ut for å gjøre skjærgården litt renere og bedre.

Sivet har samlet søppel i mange år, og vi tok med oss det som var mulig å bære ut derfra.

Klær var også å finne – Daniel konkluderte med at denne kjolen var for liten for han.

En god gjeng og en stor menge søppel.

Når alle elever plukker mellom to og fem slike sekker, gjør det en forskjell for dette området.

 

Elevene på Sportsjournalistikk og idrett arrangerte fredag en ballaktivitetsdag for alle barnehagene i Halden. 101 seksåringer var påmeldt til arrangementet som ble gjennomført på det praktfulle idrettsanlegget til Tistedal Turn og IF.
Elevene fra Skjeberg kom fra flere linjer, og jobbet sammen 2 eller 3 stykker med hver sin barnehage. På programmet stod det  tradisjonelle leker som «Stiv Heks», «Rødt Lys», «Slå på ringen» og «Haien kommer». Videre fikk ungene prøvd seg i ulike hinderbaner som stige- og hekkeløp og slalåmstafett mellom kegler. Høydepunktet for noen var selvfølgelig fotballøvelser og kamp.
Været var strålende! Både unger, instruktører og barnehagepersonalet så ut til å ha en veldig flott idrettsopplevelse på kunstgresset i den varme vårsola. Til lunsj vanket pølser og svenskesaft, og til slutt en overraskelse i form av lollipop til alle ungene. Alt spandert av arrangørklubben Tistedal Turn- og Idrettsforening.

Da har det endelig skjedd.. Sportselev Jesper Wimann Ingebretsen er muligens et navn som blir stående lenge i rekordboken i forhold til den for mange fryktede «Skjebergrunden».
Den påståtte uangripelige rekorden ble slått med nesten to minutter. Den tidligere innehaveren av løyperekorden, Sondre Bye, elev 2014-15 må nå trå til side med sine 19.16. Ny rekord er 17.10. Forholdene var strålende men rekordforsøket foregikk ikke helt uten dramatikk. Som de fleste vet så krysser «Skjebergrunden» toglinjen to ganger og det var lenge tvil om forsøket måtte innstilles pga. jernbanebommene var på vei ned rett før siste passering – det gikk et sus i gjennom det oppmøtte publikum da det ble klart at Jesper hadde sneket seg over og satte opp farten de siste hundre meterne fra mål.
Vi gratulerer Jesper med ny rekord, heder og ære. Og for å siterer Jesper: – denne rekorden blir stående en laaaang stund – bring it on!!  Vi gratulerer!

 

Endelig er Ufestivalen i gang. Vi er særdeles heldige og glade på Skjeberg Folkehøyskole for at vi får være med å lage denne festen. Alle fagfeltene bidrar på sin måte, men vi løfter sammen og har det sykt artig.

Publikum er fornøyde på Ufestivalen (Foto: Marte Elena Tung Nilsen)

Fellesskap og mye gøy!
Alle elevene er med og har det gøy og gjør det de kan best. Det betyr at Film lager dokumentarfilm om Ufestivalen, Foto har det fett med å ta konsertfoto og lager i tillegg fortløpende Humans of Ufest-utstilling, Radio har flere daglige radiosendinger som virkelig tar pulsen på festivalen. Har du ikke funnet frem Radio Skjeberg-appen, er det på tide du gjør det nå!
(Saken fortsetter under bildene.)
Film- og Filmproduksjon lager dokumentarfilm på Ufestivalen

 
Foto tar fete konsertbilder (Foto: Thomas Stavø Johnstone)

 
Animasjon på veggen!
Musikk hjelper til med lyd og lys på konsertene og er med og skaper god stemning midt i smørøyet. I tillegg har Sport utstilling fra sin tur til Zambia i Blå Grotte og Grafisk Design er med og lager graffitivegg, og har sammen med Film og Musikk hovedansvaret for en dødskul animasjonen som har premiere på fredag kveld. Da skal den projiseres på hele rådhusfasaden. Det blir helt rått!
Radio Skjeberg tar pulsen på Ufestivalen med daglige sendinger.

Graffitiveggen er en hit.

Det blir en fet uke med masse bra konserter og gøy, så kom og hils på oss og vær med å ha det gøy!

På onsdag dro vi til Chobe National Park, der vi håpet på å se giraffer, løver og elefanter. (Se bildegalleri lenger ned på siden)
AV DANIEL HEPSØ FLØAN OG ESPEN EIRA TANGSTAD
Vi hadde ingen garantier på hva vi ville få se i løpet av safarien, men vi håpet på det beste. Med en god porsjon flaks og tilfeldigheter i vår favør tok det ikke lang tid før vi fikk se det som fikk hele klassen i ekstase. (Teksten fortsetter under bildet)

Giraffene er grasiøse dyr.

Etter en liten stund skurrer det en beskjed over radioen og guiden vår, Leo, økte farten på bilen betraktelig. Hovedlærer Thomas er kjapt ute og kommenterer at når sjåføren øker farten, er det ofte et tegn at noe er i emning.
Vi ruser av gårde og etter noen minutter ser vi at flere biler har samlet seg rundt et område. Vi skjønner at det ikke er impalaer vi har stoppet for å se.
Stillheten senket seg
Etter at vi runder hjørnet ser vi to løver som ligger og lurer i gresset – ikke langt unna trasker en flokk med villsvin. Det tar ikke lang tid før vi skjønner hva som er i ferd med å skje.
Vi kan trygt si at vi aldri har hørt årets sportsklasse være så stille, så lenge. Alle knipser bilder i fleng, mens vi venter på at løvene skal angripe.
Etter det som føles ut som en evighet blir vi derimot skuffet når villsvinene får øye på løvene og stikker av i en helsikes fart. Vi blir allikevel hengende rundt og knipser flere bilder av løvene, som legger seg til å sove. (Teksten fortsetter under bildegalleriet)

Majestetiske dyr
Vi ruller videre i jakten på flere dyr, og blir positivt overrasket når vi plutselig får øye på en enslig giraff.
Vi snur og kjører en annen vei for å komme nærmere giraffen, men før vi vet ordet av det befinner vi oss midt i en flokk av giraffer. De majestetiske dyrene glir over savannen med en stoisk ro.
Vi får mange fine bilder av dyrene med kort kropp og lang hals. Videre på safarien får vi se en haug med impalaer, flere elefanter, Timon (marekatt) og den feige hyenen.
Sjelden skapning
Mørket er i ferd med å senke seg over savannen og sjåføren setter kursen mot leiren vår. Under 100 meter fra leiren treffer den fremste bilen på en leopard midt på veien.
Thomas, som kun mangler leopard på sin liste over «Big 5», blir med ett veldig ivrig.
Han setter seg på kanten på stolen og ser nysgjerrig ut i mørket i håp om å få se den sjeldne skapningen.
Sjåføren gjør sitt beste for å snu bilen og få lyset på den eksotiske skapningen, men til ingen nytte. (Teksten fortsetter under bildet).
På den varmeste delen av dagen kommer elefantene til elva for å drikke og kjøle seg ned.

Nærkontakt
Framme i leiren samler vi oss rundt bålet og får noen sikkerhetsinstrukser fra våre lokale turguider. Vi hører lyder fra leoparden ute i skogen, men umulig å se i mørket.
En smule nervøs sportsklasse spiser kveldsmat og går til sengs like etterpå. Tidlig på morgenkvisten, før de fleste har stått opp, dukker leoparden opp igjen og skaper litt rabalder i leiren.
Morgenfuglen Ola er den eneste fra klassen som får øye på skapningen, som er uhyggelig nærme teltene.
Noe mer dramatisk enn det blir det derimot ikke, og vi får spise frokost i ro og mak. Vi på SPORT sympatiserer med hovedlærer Thomas som heller ikke dette året fikk se leopard, til tross for nærmest å ha sovet med en.

Etter en svært lærerik og givende uke i Lusaka har vi beveget oss videre til Livingstone. Allerede den første dagen i Livingstone var det tid for det som kanskje kan ansees som den største tradisjonelle turistatraksjonen på turen, nemlig Victoria Falls.
«Røyken-som-tordner»: Victoria Falls kalles Mosi-oa-Tunya, eller røyken som tordner, av de innfødte. Det kommer av dampen som går høyt til værs og den enorme lyden fossen gir fra seg. PS: Vi gjør oppmerksom på at bildekvaliteten er noe redusert (bildeinfo redusert) i denne saken pga dårlig nettkapasitet der vi bor.
 
Etter et forfriskende morgenbad på vakre Jollyboys tok samtlige turen opp mot Victoria Falls. Den utrolige skuen som ventet oss der var nok til å få en rappkjefta trønder til å holde munn i over 20 sekunder. Vi ble enig om at bortsett fra kvinnekroppen, var dette det vakreste vi hadde vært vitne til i våre 20 årige liv. Med sin 1300 meter bredde stuper den regnfylte Zambesielven 106 meter ned i det trange stupet foran oss. Røyken står over 100 meter til værs, og det regner ned igjen over jublende Skjebergelever.
Vått og morsomt: Denne gjengen kosa seg skikkelig i regnbyene som fossen ga fra seg.
Etter å ha gått runden som gjorde oss stumme av beundring og ekstremt våte, bestemte noen av oss å gå ned mot noe som ble kalt ‘The Boiling Pot’. Her kunne mann se naturkreftene på nært hold.
Tøffe tak: Det ble noen tøffe tak når vi skulle få en rullestolbruker gjennom i alle trappene rundt Victoria Falls.
Før vi kom ned dit måtte vi først passere et tresifret antall bavianer. Dette viste seg å bli mer komplisert en først antatt. Ikke før vi var 50 meter ned i stien kom det en Bavian opp langs på siden av Arnold og tok posen som han hadde fremme. Posen inneholdt verdisaker som pass, penger, mobil og kamera. Heldigvis fant bavianen disse sakene uinteressante. Jesper tok som så mange ganger før rollen som helt og hentet sakene til Arnold nede i veien.
Apestreker: Området rundt Victoria Falls kryr av «Baboons» til sorg og glede for turistene. De livnærer seg blant annet på brus og godteri de får tak i. Passet til Arnold trengte de heldigvis ikke…
Da vi kom oss opp igjen og fikk samlet oss ble vi enig om å gjøre ett nytt forsøk ned forbi bavianene. Denne gangen gikk det lettere, selv om Arnold sammen med flere hadde hjerte i halsen hver gang en bavian kom i nærheten på veien ned. Nede ventet en fantastisk utsikt som gjorde at de fleste konkluderte med at det var verd å få opp pulsen for å oppleve denne sikten.
Zimbabwe Explorers: Noen av elevene tok med seg et ekstra stempel i passet ved å gå over brua til Zimbabwe.

Når vi omsider kom oss opp igjen var gruppen delt, noen gikk fotorunden mens noen gikk mot Zimbabwe for å få stemplet passet sitt i nok et afrikansk land. Vi var tilbake på Jollyboys (der vi bor) relativt tidlig og det ble tid til en vannpolo kamp. Denne ble tøffere enn noen hadde forestilt seg, og lærerne Thomas og Sveinung hadde hvert sitt drukningsforsøk på samtlige på motstanderlaget.
Klart for vannpolo: En våt dag ble avsluttet med en enda våtere vannpolokamp. Den skulle inneholde flere kvalifiserte drukningsforsøk og vannbomber som jevnlig tømte bassenget. for vann og folk.

Kampen ble avsluttet når laget til Sveinung begynte å henge i tauene (Sveinung sitt lag vant! / red.mrk) og vi forberedte oss på et kulturelt høydepunkt i form av en zambisk buffèt til middag. Middagen inneholdt blant annet larver og tradisjonell zambiske nshima, noe som ble godt mottatt hos sultene Skjeberg elever. En innholdsrik dag ble avrundet med quiz på hotellet, hvor Sveinung sitt lag nok en gang trakk det korteste strået. Ingen av Skjeberg sine lag var med å hevde seg i toppen, men laget bestående av Thomas, Ola, Daniel, Torvald, Lars Magnus og Sjur stakk av med seieren i den interne Skjeberg-kampen.
Av: Torvald Sætrang
The Boiling Pot: Ola slapper av ved den enorme bakevjen kalt The Boiling Pot. Over han ruver grensebroa mellom Zambia og Zimbabwe. Også kjent for sine luftige strikkhopp!

 

På to hjul: Joakim Gudevold har fått erfare livet som rullestolbruker i Zambia. Her ved knekkpunktet der Zambesielven for et kort øyeblikk forvandles til en av verdens største fosser.
Lokal mat: Mat er alltid spennende når en reiser. Her har vi bestilt Zambisk buffèt som inneholdt både nshima (maisstappe), grønsaksstuing, oksekjøtt og bønner. Og for de som ville: stekte larver som i følge Thomas stabiliserer magen…

Etter et innholdsrikt opphold i hovedstaden, reiste vi mandag fra Lusaka, hvor vi har oppholdt oss i en uke, til Livingstone.
AV ULRIK KVALHEIM KØLNER
Her venter en ny og helt annerledes del av studieturen og vi får se en ny side av Afrika. Her blir det naturopplevelser med Victoria Falls, safari og krokkodillefarm som kommer til å stå i fokus.
Dagen startet med at vi våknet klokken 6, og var på busstasjonen i Lusaka Klokken halv åtte. Der fikk vi vi virkelig merke at vi befinner oss i Afrika og i en annen kultur enn vi er vant til.
Busstasjonen var veldig kaotisk og full av afrikanere som ville hjelpe til med å finne riktig buss.
Da vi vandret rundt for å kjøpe noe å spise og drikke, fikk vi øye på to lommetyver som ble banket opp på åpen gate og sendt til politistasjonen.
Denne episoden skiller seg veldig fra norske busstasjoner, og er det sterkeste minne jeg sitter igjen med etter denne dagen.

Skjeberg-elevene syntes det var rart å plassere levende kalkuner i lasterommet på bussen.

Selve bussturen tok sju timer med noen små dopauser på veien. I det vi satt oss i bussen fikk vi høytlesing fra bibelen, som tok drøye halvtimen.  Mot slutten av den lange bussturen kom det en mann på godt over to meter med åtte levende kalkuner i hånden. Disse kalkunene la han i bagasjerommet på bussen. Levende kalkuner i bagasjerommet virker unektelig snodig for oss nordmenn.
Etter å ha tilbrakt nesten en hel dag i buss, var det en sliten og rastløs klasse som ankom Livingstone.
Det var derfor veldig gledelig at Jollyboys backpackers, hvor vi skal bo, bare var en liten spasertur unna.
På Jollyboys sover alle gutta i samme rom, mens jentene har sitt eget. Stedet er virkelig eksotisk med tropisk hage og et stilig svømmebasseng. Her kommer vi til å trives.