Da årets elever måtte sendes hjem på grunn av koronaviruset, så var det nok mange av dem som ble litt lange i maska. Vi på foto skulle jo forberede oss til New York, ha utstilling, og sammen skulle vi skape minner for livet.
Slik ble det ikke. Det ble hjem og i karantene. Usikkerheten fikk gode vilkår og mange syntes nok det føles tomt og uvirkelig. Derfor var det viktig å kunne jobbe med noe som man fikk en god følelse av, slik som «Identitet».

Oslo er nesten som en spøkelsesby nå som alle er inne og hjemme. «Klokken var bare 18.00 så pleier å være en del folk på disse stedene.» Foto: Tobias Sundrehagen

Universal lockdown
For mange er det nok ikke bare landet og verden som gikk i lock down, det ble plutselig vanskeligere å gjøre oppgaver når man ikke er tilstede og opplever folkehøyskolelivet. Det ble en brå omstilling. Noen hadde imidlertid andre planer. De fleste fotoelevene har jobbet flittig siden hjemsendelsen. De har blandt annet jobbet med en spennende oppgave om identitet. 
Identitetsoppgaven ga flere poetiske og fine besvarelser. Mange opplever nok at de tenker litt mer på slike ting nå som de er isolert fra omverdenen. Foto: Elise Vik Duun.

Opptaksprøve og selvutvikling
Jeg har snakket med to av de absolutt mest arbeidssomme fotoelevene de siste ukene, Michelle Sophie Schulze og Hans Martin Nygård. Her har det vært flittige samtaler og veiledninger i de siste par ukene. Michelle holder på med opptaksprøver til videre fotostudier, mens Hans Martin (foreløpig) «bare» vil utvikle seg og bli så god fotograf som mulig dette skoleåret. 
Når man jobber med en opptaksprøve og er isolert fra verden omkring har man ikke flust med modeller. Da er det greit å kunne bruke seg selv som modell. Foto: Michelle Sophie Schulze

#fhshjemme
Derfor er det naturlig å snakke med akkurat dem hvordan det har vært å være hjemme og bare jobbe med denne ene tingen. Og svarene, ja de er like fine som elevene!
Identitetsoppgaven bød på mange problemer for Hans Martin. Heldigvis var det mulighet for mange veiledningssamtaler gjennom prosessen og til slutt landet han på dette fantastiske selvportrettet. Suksess smaker enda bedre når man virkelig har jobbet for det, slik som her. Foto: Hans Martin Nygård

 
Hvordan er det å ha dette fokuset, og jobbe så målrettet når man er alene og uten de vanlige faste rammene (og forstyrrelsene)? 
Når jeg først kommer i gang med noe som skal gjøres, så vil jeg at det skal gjøres bra. Jeg syns det går veldig fint å arbeide alene med ting og deretter spørre om tilbakemeldinger fra andre om hva de syns, så de faste rammene er fortsatt der, mens derimot forstyrrelsene, de er ikke like mye til stede, så det kan også hende at det er derfor man havner litt mer i en boble når man jobber med oppgaver nå for tiden, svarer Hans Martin.
 
Michelle jobber aktivt med ideutvikling hjemme og får det godt til. Foto: Michelle Sophie Schulze

 
Hvordan er det å være hjemme og hvordan er opplever du coronakarantenen? 
Jeg syns det er godt å være hjemme, men samtidig merker man at det blir litt kjedelig å ikke kunne møte menneskene man vanligvis går til timene med, de man spiser måltider med og de man bruker mest tid med, siden vi nå er spredd utover stort sett nesten hele Norge.
Jeg syns det er et kjempetiltak, det er jo tross alt med på å hindre at alle sykehus sprenger all kapasitet, både med tanke på helsepersonell og oppfølgning av de som er smittet, og/eller andre som trenger legehjelp av andre grunner. Hans Martin
Det å være hjemme er nok mer kjedelig enn gøy, spesielt når du bor i en liten bygd i Nord Norge. Det er jo fint her, men det blir kjedelig med tiden når du ikke får lov å møte venner og når vennene dine bor på tvers av landet. I tillegg blir det enda mer kjipere når du så vidt får lov å forlate huset ditt generelt. Det eneste man kan gjøre er å gjøre det beste ut av det og tenke på at det vil gå over en gang. Michelle
Lange eksponeringer er vakkert. Hans Martin eksprementerer med dette mens han er hjemme. Foto: Hans Martin Nygård

 
Hva fordriver du tiden?
Mens jeg er hjemme så går det en del i å se på serie/filmer, og spille playstation, men også prøver jeg å hjelpe til hjemme med småting rundt i huset. Og selvfølgelig bruker jeg litt tid på å ta bilder også, har vært ute i skogen bak huset et par ganger på kveldstid for å prøve meg litt frem på stjernefotografering, som man kan si har blitt en liten hobby, både før og etter skolen ble «stengt». Mamma og pappa har også vært hjelpsomme når det kommer til å kjøre meg steder så jeg kan prøve å ta noen bilder også. Hans Martin
Bortsett fra å sove lenge, så bruker jeg tiden min på å fortsette å lære meg å spille gitar, se på serier og finne ut av hvilke typer bilder jeg vil ta til opptaksprøven. I tillegg skal jeg muligens lage et album cover til noen, men akkurat det er litt vanskeligere fordi det er en litt mer konkret oppgave der jeg må gå ut ifra hva noen andre ønsker seg. Dette blir litt mer utfordrende når man kanskje ikke har så mange ressurser tilgjengelig. Ellers gjør jeg ikke så mye annet enn å facetime med venner innimellom. Michelle
Identitet av Emine Iversen Løvåsmoen

 
Hvordan har du opplevd å jobbe med oppgavene i det siste? 
-Jeg hadde en litt treg oppstart med oppgavene vi fikk, men med mye hjelp og veiledning av Jan Tore så klarte jeg endelig å komme meg inn på riktig retning, og deretter gikk det bedre og bedre, og til slutt fikk jeg et bilde jeg ble rimelig fornøyd med. Hans Martin
Alt i alt synes jeg det har gått ganske bra. Jeg har for eksempel tatt bilder jeg aldri trudde jegskulle ta og utfordret meg selv med dette. Det er selvfølgelig noen nedturer der du for eksempel ikke kommer på ideer, ikke klarer å utføre ideene som ønsket eller mådroppe en ide fordi du ikke har alle ressursene til stedet. Det jeg gjorde med disse utfordringene var å tilpasse meg med det jeg hadde rundt meg og utvikle nye ideer ut ifra de originale. Det som kan skje da er at jeg noen ganger kan få ideer når jeg har lagt meg, og siden jeg ikke klarer å vente til neste dag, så ender det opp med at jeg tar bilder om nettene og fortsetter med å utvikle dem neste dag. Michelle
Identitet av Ella Lundegaard Høiby

 
Hvordan er det å jobbe så fokusert med en ting? 
-Det er egentlig noe som faller meg ganske naturlig, jeg liker å ha ting jeg kan pusle med over litt lengere tid, slik at ting blir så bra som jeg kan. Som jeg sa tidligere så fikk jeg en litt treg oppstart med oppgavene, men det fikk Jan Tore meg til å innse var fordi jeg prøvde å gjøre oppgaven baklengs, noe som viste seg å være rimelig vanskelig. Men med veiledning og gjentatte samtaler med Jan Tore så løsnet oppgavene mer. Hans Martin
I min situasjon synes jeg det å jobbe så fokusert med en ting ikke er så ille, siden jeg har en del frihet når det kommer til hvilke typer bilder jeg vil ta. Det eneste som kan være utfordrende her er at jeg vil at bildene skal være så bra som mulig fordi det er til en opptaksprøve. Det som skjer da er at jeg tar et bilde, er kanskje ikke så fornøyd og må vente til jeg får nye ideer til hva jeg kan gjøre annerledes. Her bruker jeg egentlig bare å prøve meg fram til jeg får det til. Hvis ikke, så fortsetter jeg bare med en ny ide og kommer tilbake til den forrige etter hvert. Det jeg også la merke til er at det ble ganske slitsomt å tenke så intensivt på ideer i en viss periode, og da fant jeg ut av at det er viktig med pauser, selv om det kanskje er vanskelig å starte igjen etterpå. Michelle
Identitet av Maia Blomfeldt

 
Hvordan opplever du å få fjernundervisning, veiledning og oppfølging? 
Jeg syns det har fungert ganske bra, veldig godt å se ansiktene til de andre i klassen på videosamtale, men det kan ikke sammenlignes med å sitte i klasserommet med klassekameratene. Både veiledning og oppfølgning, syns jeg Jan Tore  har vært flink på, til tross for at det kan være vanskeligere å måtte forklare hva han ville endret på, istedenfor å ha muligheten til å kunne vise det på pc-skjermen når vi sitter i klasserommet ved siden av hverandre. Hans Martin
Med tanken på at læreren vår gir oss beskjed om at vi skal spørre om veiledning når vi treng det, og jeg er en av dem som tar imot denne hjelpen, så synes jeg at veiledningen går ganske bra. Når jeg sender inn bildene jeg har tatt til læreren min, så synes jeg at jeg får god tilbakemelding slik at jeg ikke trenger å føle meg usikker på bildene jeg har tatt. I tillegg har vi hatt noen videochatter med klassen der vi har gått gjennom oppgavene våre og fortalt hvordan det går, så fjernundervisningen går vel ganske greit det også med tanken på forholdene vi befinner oss i.Michelle
Identitet av Elise Vik Duun.

 
Hva savner du mest på Skjeberg fhs?
-Det jeg savner aller mest må være det å ikke se ansiktene til alle sammen, under måltider, i timene, i pausene vi har, eller etter skoletid. Man kan ikke sammenligne å spille scrabble eller lignende over nett, med å faktisk sitte med folk å spille. Hans Martin
-Det jeg savner mest på folkehøyskolen er egentlig vennene mine og det å være sosial generelt. Når man er isolert på denne måten kjenner man virkelig på følelsen av hvordan det er å ikke ha folk rundt seg. Heldigvis har vi sosiale medier der man kan snakke med hverandre, men det er nok ikke det samme som å være til stede i samme rom. Michelle
Identitet av Margreta Johanne Skjelbred

 
Er du nysgjerrig på hva mer vi gjør på Fotolinja så kan du lese mer HER.
Sjekk også ut Fotolinja sin Instagram